På fredag starter sesongen for langrennsløperne på Beitostølen. Vi står foran en OL-sesong og alle som er glad i langrenn kjenner nok litt kribling nå når sesongens første renn går av stabelen på fredag. Hvem overrasker, hvem er ikke i form, er stjernene våre der de skal være? Vi i media flokker oss rundt de…

På fredag starter sesongen for langrennsløperne på Beitostølen. Vi står foran en OL-sesong og alle som er glad i langrenn kjenner nok litt kribling nå når sesongens første renn går av stabelen på fredag. Hvem overrasker, hvem er ikke i form, er stjernene våre der de skal være?

Vi i media flokker oss rundt de beste. På landslaget er det 22 løpere. Disse har lønn fra skiforbundet og et opplegg de har gjort seg fortjent til gjennom tidligere prestasjoner. Deretter følger det en gruppe på kanskje 20 løpere som ligger og vaker rett bak, og som ønsker å slå seg inn. Men dette skal ikke handle om dem, det skal handle om de i andre enden av resultatlisten.

De fleste løperne betaler penger av egen lomme for å reise til Beitostølen, leie en hytte og få skiene smurt, fordi de jakter et mål der framme eller bare synes at det er veldig gøy å gå på ski. Mange får man ikke sett noe til på TV og når de kommer i mål er det ikke NRK eller VG som vil høre hvordan det har gått, den eneste telefonen etter målgang er fra mamma og pappa. Idrett dreier seg mest om de beste, sånn har det alltid vært og sånn skal det også være, men gir vi de nest beste nok heder? De er veldig viktige for norsk skisport.

Langrenn er en utholdenhetsprøve, både konkret og billedlig. Det handler om å bygge opp en ekstrem kondisjon, men det tar ofte lang tid å bli god. Ikke alle er som Klæbo, Alsgaard, Johaug eller Northug og kan slå igjennom som juniorer. Og det er ikke alltid like lett å se hvem som har det som skal til. Det finnes eksempler på de som ikke får ut potensialet sitt før etter at de har passert 30. Den eneste sikre måten å finne ut om du har det som kreves, er å holde på i mange år og gjøre alt du kan hver eneste dag for å nå toppen.

Sannsynligheten for å lykkes er liten, men det er denne gruppen med skiløpere, bestående av rundt 100-150 utøvere i alderen mellom 20 og 30 år, som hver dag satser alt for å bli så gode som mulig, som er en viktig grunn til at Norge er verdens beste langrennsnasjon.

Det legges ned en vanvittig treningsinnsats, ofte fullt på høyde med våre aller beste. Noen har lokale sponsorer, andre har snille foreldre, noen må jobbe eller studere ved siden av. Hvem som lykkes er ofte tilfeldig, det er ikke alltid like lett å si hvem som når verdenstoppen eller hvem som aldri klarer å bli topp 30 i NM, og fasiten får man som sagt ikke før man har prøvd. De fleste sitter igjen med mange gode opplevelser og venner, en forsinket utdannelse og et stort studielån. Det står i skarp kontrast til sportens stjerner som har en god årslønn for omtrent den samme jobben.

Når mange utøvere prøver å nå toppen er Norge som nasjon ganske sikker på at det alltid vil være noen som er på topp. I andre land, der gruppen med hardt satsende løpere er mindre, er tilfeldighetene større. Polen hadde Justyna Kowalczyk. Nå når hun har gitt seg, kan det gå mange årtier før et nytt talent dukker opp. Det samme ser vi i de fleste mellomeuropeiske landene. Det kommer et eller noen få talenter, når de gir seg er det ingen til å ta over.

I hvert årskull i Norge er det omtrent 50-60 løpere som satser videre som senior. Av disse ender i gjennomsnitt to løpere opp på landslagsnivå, kanskje en eller to til kommer på et nivå der man kan tjene nok penger til å ikke måtte jobbe eller studere ved siden av satsingen. Mange faller raskt i fra, men noen fortsetter å kjempe. Uten dere ville vi ikke hatt muligheten til å beholde tronen i internasjonalt langrenn over tid. Da Dæhlie, Alsgaard, Skari, Northug og Bjørgen ga seg stod det alltid noen klare til å ta over stafettpinnen.

Så til deg som blir nummer 102 på Beitostølen, har en jobb på sommeren for å tjene nok penger til å gå på ski på vinteren, som lever sparsommelig, bor hjemme hos mamma og pappa eller leier en fuktig kjeller og som går på ski fordi man synes det er veldig gøy, har gode venner i miljøet og vil teste ut hvor god man kan bli i Norges nasjonalsport: Husk at du er viktig, husk at uten løpere som deg ville ikke norsk skisport vært det den er i dag. Og selv om ikke NRK, VG, Langrenn.com eller lokalavisa ringer og spør hvordan det har gått, takk for at du prøver, og takk for at du sørger for at Norge er verdens beste langrennsnasjon!