Konkurransevennskap.
Konkurranse-vennskap er viktig å ha, men overskriften er litt tvetydig. Man skal ikke ha vennskap under konkurransen, men før og etter. Miljøet er viktig både i klubber og i kretsene. Det å ha skikompiser og venninner over hele landet er positivt. Trening med andre klubber og konkurranser mot løpere fra andre landsdeler er viktig og gøy.
Gutta er mer hardbarka. Mange gidder ikke snakke med hverandre, selv ikke – to tre timer før start. Jeg personlig har ikke pratet stort med andre enn de i kretsen min på de store rennene. Vi sitter på drøssevis av avslutninger og premieutdelinger, men kommentaren og fleipen er vanligvis innad i laget/kretsen.
Ikke det at alle må kjenne alle, men det å slå av en liten prat med de andre du vet godt hvem er kan da vel gå an. Her er gutta etter min mening på etterskudd, og det er beklagelig. Jeg som selv er en glad laks ser alltid at miljøet har sine begrensninger på dette. Jo flere som er glade på dine vegne, jo bedre er det jo. Flere som skryter og snakker med deg, jo flere positive følelser får du og flere resultater oppnår du. Det å holde smilet oppe og ta imot råd fra erfarne løpere er viktig. Jeg personlig graver og spør etter tips av seniorene som er i Kjelsås. De har flere år enn meg som hardt trenene skiløpere, og derfor mye mer erfaring enn meg.
Det å trene variert og å veksle på øvelser er viktig. Her er erfaringer fra andre et viktig moment, særlig gjennom et godt samarbeid med andre i klubben din.
Så begynn og kommunisere med hverandre, hør hva andre har å si. Gi gjerne tilbakemelding både positive og negative.
Venner er viktig, også i individuelle konkurranseidretter!
Hilsen
Henrik Kvissel.





