Juniortalentet fra Rustad er blant de beste både i sykkel og langrenn. Det har han tenkt å fortsette med. Lenge.

– Jeg vet at på et tidspunkt må jeg velge, men jeg vil se hvor lenge han kan utsette avgjørelsen. Men enn så lenge, satser jeg 100 prosent på begge, sier 17-åringen som går langrenn for Rustad IL og sykler for IF Frøy. 

Så langt har han kjørt nærmest totalt skille mellom de to idrettene: Når Norgescupen i langrenn er over om våren, er det full stopp for ski. Da er det kun terrengsykling som gjelder fram til siste ritt er kjørt på høsten. 

For slik Emil Longva ser det, har han et ess i ermet som mer enn veier opp for ulempene.

– Jeg er alltid topp motivert. For når skisesongen er over er jeg drittlei ski, men jeg vet at det kommer en sykkelsesong med nye kompiser og andre konkurranser. Og på høsten er jeg veldig lei sykkel, men da er jeg veldig motivert for å dra i gang med hufsing og trening mot skisesongen. 

Hever kvalitet i begge idrettene

Selv er 17-åringen overbevist om at han presterer bedre på begge arenaene enn hvis han hadde vraket en av idrettene. Og den største effekten i den sammenheng mener han er idrettsgleden. 

– Nå er jeg aldri lei. Jeg tror den gleden og motivasjonen øker kvaliteten på treninga, og gjør at jeg er på bedre nivå i hver av idrettene. Men når jeg klarer å trene med bedre kvalitet hele tida, så får jeg også et høyere nivå fysisk enn jeg ville hatt om jeg hadde spesialisert meg på en av dem, sier Longva. 

Se også: Fikk proffkontrakt med Tour de France-lag, tviholder på langrennsatsingen

Saken fortsetter under

Resultatene taler for seg selv

Fra sesongen som gikk står han med tre seiere i Norgescupen, NM-gull på 10 kilometer fristil, sølv i sprinten under Nordisk juniorlandskamp, og tredjeplass sammenlagt i Norgescupen.

Fra siste sykkelsesong står han med NM-sølv i rundbane og NM-bronse i sprint, samt bronse i nordisk mesterskap og en 13.plass fra Junior Word Series i Frankrike. 

Longva er overbevist om at det er mulig å fortsette dobbeltsatsingen lenge. 

– Man så jo det i fjor med Jørgen Nordhagen som tok gull i junior-VM selv om han satset bare sykkel i barmarksesongen. Og jeg tror han ville vært like god nå i langrenn nå hvis han hadde fortsatt å satse ski om vinteren, sier han. 

Nordhagen er langt fra den eneste som har kombinert langrenn og sykkel langt opp i karrieren: Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes er to andre som også har fått kontrakter med profflag i UCI World Tour. Helene Marie Fossesholm har hatt noen av sine beste langrennssesonger de årene hun også har satset sykkel. 

Se også: Norske langrennstalenter mot sykkelhimmelen

Saken fortsetter under

Overføringsverdi fra begge, men krever tilrettelegging 

Longvas erfaring er at de to idrettene utfyller hverandre og gir treningseffekter med god overføringsverdi. 

– Man får bedre kapasitet av langrenn, og det har jeg stor glede av i sykkelsesongen. Men sykling bygger enormt mye beinstyrke. Det har jeg kjempenytte av i langrenn, spesielt i skøyting. 

Ulempen for langrennsatsingen, er at han får så godt som null trening på overkropp og spesifikk langrennstyrke i mesteparten av barmarksesongen, mens konkurrentene som satser kun ski kommer inn i skisesongen med et helt annet grunnlag. 

– Overgangen fra sykkel til ski er klart tyngst, spesielt i klassisk. Men det tar ikke veldig lang tid, og så lenge man er innstilt på at de første klassiskrennene i sesongen kanskje ikke blir de beste, så tror jeg fordelene er flere enn ulempene, sier han. 

I vinter, hvor han til og med la inn en bolk med totalt sykkelfokus i Spania midt i skisesongen, har han også oppnådd karrierebeste i langrenn. 

Longva tok sølv i skøytesprinten under Nordisk juniorlandskamp på Gålå helga 21. til 23. mars, bare noen dager etter at han kom tilbake fra Spania. Uka etter, ble Longva femte beste junior på 10 kilometer fristil, og beste junior av sin årgang under NM for senior på Hovden. 

Se også: Sykling er blitt trendy blant langrennsløperne

Hva er det som taler for og imot den ene eller den andre idretten? 

– I Norge er jo langrenn klart størst, og det er stort å gjøre det bra i langrenn. Og er du god i Norge, så vet du at du også er god i verdenssammenheng., sier Longva. 

– Men ute i verden er sykkel en mye større idrett. Det er mer publikum på konkurransene, og mye større opplegg rundt alt, og masse folk som følger sporten. Det er ikke bare på Tour de France og de store landeveisrittene, men også på terrengsykkel. Verdenscuprundene der er kjempestore, sier han og fortsetter. 

– I langrenn er det jo lite folk og publikum. Det var mye folk på VM i Trondheim, men når det er verdenscup i Norge er det nesten ingen. Da er det jo flere på Norgescup for junior. Og så er det mer penger i sykkel. 

Men akkurat nå ser Emil Longva begge deler som aktuelle. Han bruker null krefter på å fundere over valget. 

– Jeg kommer kanskje til et punkt hvor jeg kjenner at det ene gir mer mening enn det andre. Men nå klarer jeg ikke å velge, så da tenker jeg at det trenger jeg ikke å gjøre det. Jeg har lyst til å se hvor langt jeg kan komme i begge, sier 17-åringen fra Rustad. 

Er det noe som kan fremskynde avgjørelsen? 

– En kontrakt med et profflag i sykkel.  

Du som leser er viktig for oss! Hjelp oss å bli bedre: Svar på vår leserundersøkelseog vær med i trekningen av startnummer til Marcialonga 2026.