Var åpen med kona om dopingbruken: Avslører hvordan EPO ble like dagligdags som brød og smør i hjemmet.

Navnet til Mika Myllylä er uløselig knyttet til dopingskandalen i Lahti i 2001. Nå forteller eks-kona hvordan han oppbevarte EPO side om side med melk og pålegg i familiens kjøleskap.

Myllylä begynte å bruke det forbudte stoffet erythropoietin (EPO) for å forbedre langrennsprestasjonene. EPO stimulerer produksjonen av røde blodceller, som igjen øker oksygenopptaket – en avgjørende faktor i langrenn. Flere studier viser at EPO kan forbedre tida med opp til ett minutt på en 10-kilometer. 

I boka boka «Langennut Legenda» som kom ut i forrige uke, forteller eks-kona Suvi Paavola at mannen var åpen med henne om doping bruken fra starten, og fortalte henne om avgjørelsen umiddelbart. 

– Suvi, greia er at jeg har bestemt meg for å begynne å bruke mirakelstoffet EPO, skal Myllylä ha sagt til henne. 

Ifølge kona ble Mikas EPO-injeksjoner en dagligdags rutine inn mot og gjennom hele rennsesongen, på linje med andre, lovlige kosttilskudd. Dopingbruken var ikke noe tema, og EPO-beholderne ble oppbevart i familiens kjøleskap – sammen med melk og pålegg. Slik var det minst gjennom 1998. 

Saken fortsetter under

Utmattet og utbrent

Etter VM 1999 i Ramsau, der Myllylä tok tre gull, merket kona at noe ikke var som det skulle. Hun så tegn til utbrenthet hos ektemannen. 

Det var på den tida at Myllylä begynte å frykte at han kunne bli tatt. Utøverne hadde blitt fortalt at EPO ikke kunne oppdages i dopingtestene som ble brukt på den tida, og at EPO ikke hadde noen helsemessige bivirkninger. 

De finske utøverne som ble tatt for doping under VM i 2001 ble ikke tatt for å bruke EPO, men plasmautvideren hemohes. Stoffet brukes for å redusere hemoglobinnivået i blodet slik at det kommer inn under maksgrensa, for eksempel for å skjule bruk av EPO.  

Det var for øvrig en norsk dopingjeger som felte de finske løperne: Rune Andersen. Han la en felle som gjorde at finnene gikk i baret.

Hevdet Norge og alle konkurrentene dopet

Bakgrunnen for at Myllylä begynte å ta EPO, var at den finske landslagstreneren Pekka Vähäsöyrinki hadde kalt inn til et møte på slutten av en landslagssamling tidlig på høsten 1993. Der deltok trener Vähäsöyrinki, Myllylä, og to andre finske langrennsløpere som ikke navngis i boka. 

Ifølge Vähäsöyrinkis egne undersøkelser, hadde alle de beste nasjonene – Norge, Sverige, Italia og Russland – begynt å bruke EPO senest innen OL 1992 i Albertville. Han mente de finske løperne ikke hadde noe annet valg enn å følge etter. 

– Jeg gir klarsignal for dette, men det er opp til hver enkelt å avgjøre for dem selv, skal Vähäsöyrinki ha sagt ifølge den nye boka. 

Se også: Hevder Norge dopet systematisk, henger ut navngitt trenerprofil

Ikke slutt i 2001

EPO erstattet i stor grad konvensjonell bloddoping på 1990-tallet. Men etter hvert som dopingjegerne fokuserte på å avdekke EPO-bruk, kom gammeldags bloddoping tilbake på «moten». 

Det var denne typen doping det dreide seg om i dopingskandalen fra VM i Seefeld i 2019. I forbindelse med opprullingen av «Operasjon Aderlass» (årelating) der en tysk lege hjalp utøvere å bedrive bloddoping, ble over 20 utøvere fra åtte land og fem idretter tatt. Flere av dem skal ha dopet seg i en leilighet på Lillehammer. 

Leiligheten de brukte til dopingen ligger bare en knapp kilometer fra verdenscupløypene på Lillehammer. 

Les mer: Dopet seg systematisk, midt i Norges langrennsmekka

Bokskred

Det er journalisten Marko Lempinen som har skrevet boka «Langennut Legenda» (Tammi). Lempinen har gjort en rekke intervjuer, blant annet med Finlands tidligere landslagstrener Pekka Vähäsöyrinki som var trener for det finske landslaget gjennom 1990-tallet, men også andre personer som var sentrale i Myllyläs liv, inkludert kona Suvi Paavola. 

Dette er den andre boka om Mika Myllylä som har kommet ut i Finland denne høsten. I august kom boka «Mika Myllylä elämä» (Otava) der blant annet den virkelige dødsårsaken til den finske langrennsløperen blir avslørt. 

Se også: 
Nye avsløringer om Mika Myllyläs død: Det var ingen ulykke, men en grusom, pinefull og langsom død