Kan vi gjøre langrenn mer rettferdig – uten å miste landslagene, og samtidig skape enda større interesse for sporten?

Av Görgen Carlström, 
Gründer og forretningsutvikler og langrennsentusiast, Kongsvinger

KRONIKK: Langrenn er en av de få idrettene hvor landslagene fortsatt er selve fundamentet. Det må vi ta vare på.

Samtidig vet vi at ski, struktur og smøring spiller en veldig stor rolle. Noen ganger for stor. Budsjettforskjellene mellom nasjonene har blitt for store, og kostnadsnivået har blitt høyt. Da må vi tørre å tenke litt nytt – uten å ødelegge det som fungerer.

Flytt ansvaret for ski og smøring

En tanke er å flytte ansvaret for ski og smøring fra landslagene til skimerkene. At Fischer, Rossignol, Salomon, Madshus, Atomic, Kästle – og også mindre merker – har ansvar for sine løpere, uavhengig av nasjon.

Vi tar bort de nasjonale smøreteamene, og vi får i stedet smøreteam per merke. Færre team, lavere kostnader og enklere å regulere. Man kan sette like rammer for alle – samme budsjetter, samme antall testere og antall ski, og et felles testopplegg. Det trenger ikke være full åpenhet, men tydelige rammer for struktur og testing. Litt som i Formula 1, med felles rammer, men konkurranse på detaljer.

Draft-system inspirert av ishockey

Det mest spennende er likevel hva dette kan åpne for. Tenk om man samtidig innfører et tydelig draft-system før hver sesong, inspirert av NHL. 

At skimerkene velger løpere basert på ranking og resultater, med mål om en jevnere fordeling. Da unngår man at alle topputøvere samler seg på ett merke, og man får reell konkurranse mellom merkene. 

Plutselig får sporten flere dimensjoner. Mai kan bli en ny «sesongstart», hvor man diskuterer hvem som går på hva de neste årene.

Draftsystemet må utvikles med et klart mål om å gjøre langrenn både mer spennende og kommersielt attraktivt. Med jevnere konkurranse og større uforutsigbarhet øker også verdien for publikum, arrangører og samarbeidspartnere – dette er bra for hele økosystemet rundt sporten.

Utstyrsbegrensninger

Samtidig må vi tørre å diskutere enkle konkrete tiltak. Ett av dem er å begrense utstyrsbruken. 

En regel der hver løper eksempelvis kun kan registrere et fast antall ski før sesongstart – for eksempel fem par til klassisk og fem par til skøyting – innen 1. desember. Disse kan kun erstattes ved dokumentert skade, hvor én av et begrenset antall registrerte reserveski kan tas inn (de har også blitt registrert 1. desember).

Jevn ut forskjellene

Det viktigste er likevel: Vi beholder landslagene, men jevner ut forskjellene og gjør konkurransen mer rettferdig.

Dette vil redusere kostnadsnivået, jevne ut forskjellene mellom nasjonene og flytte mer av konkurransen tilbake til det som faktisk skal avgjøre: utøver, form og taktikk.

Kan noe av dette være interessante utgangspunkt for videre diskusjoner?

Av Görgen Carlström, 
Gründer og forretningsutvikler og langrennsentusiast, Kongsvinger

Dette er en kronikk. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning og meninger. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her: [email protected]