Nå bryter hun tausheten om framtida
Så langt har Linn Svahn vært tyst om sin egen framtid. Helt til nå.
– Hvis karrieren var over uten at jeg hadde vunnet noe stort. Ikke vunnet VM-gull, OL-gull eller verdenscupen sammenlagt, så er jeg redd jeg hadde blitt som …. tja… en sånn bitter fotballpappa.
I fjor vår sa Linn Svahn at OL 2026 kunne bli hennes siste mesterskap.
Så, 1831 dager etter fallet i Ulricehamn i 2021 – ulykken som ble starten på et fem år langt skademareritt – tok hun sin første mesterskapsmedalje.
Se også:
Gir alt for ett OL: – Tror ikke jeg orker mer etter 2026
Svahn reiste hjem fra Italia med gull på sprinten i sitt aller første mesterskap.
Etter all motgangen du har hatt, så var vel den dagen ekstra spesiell?
– På et vis er det deilig å få slippe spørsmålet «når kommer du til å ta en mesterskapsmedalje?» Så det er en form for lettelse, sier Svahn til Expressen.
I tillegg til sprintgullet, gikk Svahn på laget som tok sølv på den dramatiske OL-stafetten.
Nå har Svahn satt seg nye mål.
Åpner opp om framtida
Sverige har dominert internasjonalt damelangrenn i årevis, men det er et generasjonsskifte på gang. Flere av de største stjernene har sagt de vurderer å legge opp etter VM 2027 i Falun, inkludert Frida Karlsson, Moa Ilar og Maja Dahlqvist.
Nå åpner Svahn opp om sine planer.
– Jeg er helt overbevist om at jeg kommer til å gå to sesonger til. Jeg vil gå VM i Falun og den mesterskapsfrie sesongen etter det, sier hun.
Da er målet å vinne verdenscupen sammenlagt.
Og etter det?
– Det kommer litt an på hvordan veien dit blir. Men…. jo. Jeg er sugen på et OL til.
Neste OL går i de franske alpene i 2030.
– Jeg føler at jeg er på et bra sted i livet, for jeg kjenner at min beste dag ikke var den dagen jeg vant OL-gullet, sier Svahn.
For henne handler det ikke om plasseringer og resultater. Den beste dagen var noe helt annet.
– Nei, jeg hadde bare en bra dag, var ute på fjellet og hilste på et par kompiser. Jeg kjente meg lykkelig og sa faktisk «dette er nok den beste dagen så langt i år»
Fryktet hun ville bli «en bitter fotballpappa»
– Helt siden jeg slo igjennom har jeg alltid kjent at jeg er god nok til å vinne mesterskap. Nå fikk jeg en fornuftig oppkjøring, og da vet jeg at jeg er god, sier hun.
– Men samtidig: Hvis karrieren var over uten at jeg hadde vunnet noe stort. Ikke vunnet VM-gull, OL-gull eller verdenscupen sammenlagt, så er jeg redd jeg hadde blitt som …. tja… en sånn bitter fotballpappa. Og der vil jeg ikke havne, sier hun og utdyper
– At jeg får en dårlig relasjon til idretten fordi jeg ikke har lykkes med mine mål.











