For halvannet år siden pekte alle piler rett opp. Hun vant Norgescuprenn, gikk verdenscuprenn i utlandet og drømte om OL. I vinter gikk hun knapt et skirenn.

Drømmesesongen 2024-25 startet med seier i Norgescupåpningen og personlige rekorder på rekke og rad. Plutselig var regionlagsløperen fra Innlandet en del av verdenscuptroppen.

I sitt første verdenscuprenn på internasjonal kvote var Johanne Harviken bare fire sekunder fra pallen i teamsprinten. Dagen etter ble hun topp tre i prologen på sprinten og tok seg helt til semifinalen.

Se også:
Norsk sprint-skrell i Engadin: – Fy søren, det var gøy!

Alt så ut til å gå på skinner. Så stoppet det opp.

En knapp måned før sesongåpningen på Beitostølen ble hun syk, tok influensavaksine, byttet P-stav og falt på rulleski. Totalbelastningen ble for stor, og timingen kunne knapt vært verre.

Etter en elendig helg på Beito og en ny nedtur i Norgescupåpningen på Gålå satte hun konkurranseplanene på pause. OL-drømmen hadde hun for lengst skrinlagt.

Se også: Nå ypper hun seg mot verdens beste

Saken fortsetter under

Beito-krisen var bare starten

Men grepene Harviken tok for å komme i vater, var ikke nok. Motgangen i førjulssesongen skulle vise seg å bare være starten, uten at hun selv skjønte hvorfor.

– Kroppen responderte ikke på noe jeg gjorde. Jeg ble bare dårligere og dårligere, selv i periodene jeg prøvde å bare ligge på sofaen, sier 29-åringen til Østlendingen.

Uker med motgang ble til måneder. Harviken gikk ikke flere skirenn etter Norgescupåpningen på Gålå. 

– Ingenting fungerte. Til slutt handler det mer om god helse enn god trening. Jeg gikk turer, gjorde yoga. Ting som ikke nødvendigvis er trening, sier hun.

Tanken om å legge opp dukket opp flere ganger. 

– Helsa må komme først. Får jeg ikke kontroll nå, finner jeg på noe annet, sier Harviken.

Men det gjorde hun ikke. 

Enorm snujobb

Nå er Harviken tilbake. Men det har vært en lang og krevende prosess. 

Først i våres fikk hun svar. Da viste det seg at hun har lavt stoffskifte, noe som kan ha bidratt til at problemene varte så lenge. Hun har også måttet tilpasse kostholdet, og utover våren kunne hun gradvis trappe opp treningen igjen. 

– Det har krevd en enorm veg for å snu det, sier hun. 

Tilbake i vater – drømmer om VM

I slutten av mars trente Harviken omtrent en time om dagen. Fra mai har det gått virkelig bra. 

Høydesamlingen i Font Romeu i starten av september var hennes første med laget siden motgangen startet. Det er i seg selv en seier. 

– Jeg var usikker på om jeg kom til å være klar for det, men progresjonen har vært overraskende god, sier Harviken. 

Harvikens OL-drøm gikk i vasken. Nå er hun forsiktig optimistisk til at VM i Falun kan være realistisk. 

Sesongåpningen på Beitostølen går 20. til 22. november. Verdenscupen starter uka etter og VM i Falun åpner 22. februar.