Januar 2011 var en måned hvor Eirik Brandsdals navn ble skrevet med forgylte bokstaver i resultatlistene.

Hør bare her:
16. januar – 3. plass – Team-sprint verdenscup Liberec.
23. januar – 1. plass – Sprint verdenscup Otepää.
28. januar – 1. plass – Sprint norgesmesterskap Steinkjer.

Tar gjerne reprise
– Jeg håper å gjenta suksessen fra i fjor, sier han til Langrenn.com, mens han står på terskelen til det nye årets første rene verdenscupsprint, den går i Milano lørdag, stilen er fri.

– Har du fått trent som du ønsker siden sist?

– Jeg har slitt litt med helsa, svarer 25-åringen som ved siden av skikarrieren har unnagjort 3 av 5 år ved Energi og Miljø på NTNU.

Det er bihulene som ikke har oppført seg helt som de bør i første del av sesongen. Men dette er forhåpentligvis en tilbakelagt utfordring.

– Dette har løsnet nå. Etter jeg ble frisk i jula har jeg fått trent ganske mye mengde.

Siden det har vært et så langt konkurranseopphold har det på en måte blitt en grunntreningsperiode nummer to for de av løperne som ikke var ute i krigen under Tour de Ski.

Men nå går det slag i slag fremover, med verdenscuper og norgesmesterskap, så godt som frem til vårsola for alvor begynner sine herjinger med det hvite gullet.

– Du gikk sprint-uttaket på Lygna sist helg, fornøyd med det du oppnådde der?

– Jeg fikk OK svar. Målet var å komme til finalen, sier Brandsdal. Prologtiden var 6. best, og i sluttresultatet står han bokført med 5. plass.

Har snust på pallen
Så langt denne sesongen har det blitt flere hyggelige plasseringer på sprint-distansen i verdenscupen, med blant annet 4. plass i Kuusamo og 6. i Rogla, men turen opp på pallen mangler så langt.

Der har derimot bysbarnet Anders Gløersen vært. I Rogla hadde han nemlig bare to karer foran seg i mål, henholdsvis vinneren Dario Cologna og Nikolay Morilov.

Pusher hverandre
Det er ikke sjelden at Eirik Brandsdal fra Kjelsås IL og Anders Gløersen fra Rustad IL trener sammen. Den tredje av Sprintgutta som også trådde sine barnesko i Oslos marker er Øystein Pølsa Pettersen. Også han er en god treningskompis.

Men det hender at de legger vennskapet på is en stakket stund. Dette for å gjøre hverandre enda bedre rustet i kampen mot svensker, russere, tysker, sveitsere, canadiere, italienere, franskmenn, finner osv. osv.

– Jeg liker å slå de andre Oslo-gutta. Spesielt Anders, han er favoritt-konkurrenten min, ler Eirik Brandsdal.

Før han raskt og i en beroligende tone legger til:

– Det er ingen intern kamp blant Sprintgutta. Vi unner hverandre suksess og jobber alle for hverandre!

Lørdag 14. januar er det individuell sprint, mens det søndag er team-sprint. Begge dager i italienske Milano og i fri teknikk.