– Å være løypekjører i Skiforeningen er nesten som et kall. Det er ikke et vanlig arbeid. Du vil gjøre løypene best mulig og legge til rette for at folk kommer seg ut og føle at det er gode forhold, sier Per Gulbrandsen.

I arbeidsuka i niende klasse var oslogutten for første gang i Skiforeningens tjeneste. Da var det ingen store løypemaskiner i farta.

– Det var veldig kaldt da jeg var med snøscooteren. Jeg frøs, ler Gulbrandsen.

De gode tanker
Om minusgradene var mange, ble den ivrige langrennsgutten godt kjent med Skiforeningen på en positiv måte da han var sammen med løypebas Torbjørn Kulstad, som fortsatt er i Skiforeningens tjeneste.

For Per ble det sommerjobb hos skiløypenes gode venn, og da det åpnet seg en mulighet for å bli løypebas i Sørkedalen for 15 år siden, kom oslokaren tilbake fra Stavanger og arbeidet med å bygge oljeplattformer.

Gjerne om natta
Når snøen kommer, er det umulig å planlegge, og Gulbrandsen er heller ikke redd for å stille opp. Han har nærmest hele døgnet på jobb.

– Nesten hver andre helg kan det bli jobbing til langt på natt, kanskje til klokka 3,4 eller 5, sier han.

Vanskelig å jobbe om natta? Ikke for en nattravn. Når det er mørkt, er det også lettere å komme seg fram. Da er det ikke fullt av skiløpere i skogen.

– Så er det også bra at sporene får satt seg noen timer. Da holder de lenger.

Racer med ski
48-åringen mister heller ikke lysten til å gå på ski selv om han ser snø og atter snø de fleste dager vinterstid.

– Jeg kunne gjerne ha gått mer, sier han.

Som ungdom og junior hevdet heminggutten seg bra selv om han ikke var helt i norgestoppen. For et par år siden gikk han Birkebeinerrennet på 3.12. Rekorden er enda litt lavere. Skarverennet ble unnagjort på 1.36 timer for 12 år siden. Det regner han selv som den beste prestasjonen.

– Hvor mange merker jeg har på Birkebeinerrennet? Rundt ti. Jeg er ikke så opptatt av antallet. Jeg er mer opptatt av tiden jeg oppnår der og da.

I år blir det ingen deltakelse på turen fra Lillehammer til Rena.

– Jeg får ikke trent så mye som jeg skulle ønsket, og det er ikke så moro å bli fragått fra de jeg har slått før, men hovedårsaken til at jeg ikke er med, er at jeg må jobbe med løyper akkurat den helga, sier han.

Løypebasen har med seg hjelpere, men Birkebeinerrenn-helga må han selv ut.

Mye scooterspor
I Sørkedalen er en seks år gammel løypemaskin erstattet med en ny løypemaskin.

– Det er bra med nytt utstyr. Det er mer driftssikkert, sier han. – Men vi er forberedt på reparasjon om noe skulle oppstå og gjør det meste ute i skogen.

I dalføret nordvest i Oslo kommune er det også mye scooteroppkjørte løyper. 80-90 kilometer er kjørt opp med scooter i tillegg til 140-150 kilometer som er maskinpreparert.

Roligere tider
Om det kan gå i ett og bli vel mye for en familiefar vinterstid, er det bedre tid om sommeren, selv om løyper og utstyr skal forberedes til neste sesong.

– Det er godt at det roligere om sommeren. Det hadde ikke gått hvis det var like mye å gjøre hele året som det er om vinteren.