Forskerne finner knapt noen målbare spor av fluor eller PFAS-stoffer langs Vasaloppstraséen. Løpernes fluorsmøring ser ikke ut til å lagres i naturen i noen vesentlig grad.

Forskerne finner knapt noen målbare spor av fluor eller PFAS-stoffer langs Vasaloppstraséen. Løpernes fluorsmøring ser ikke ut til å lagres i naturen i noen vesentlig grad.

Det er konklusjonen til forskerne som har analysert vannprøver fra flere steder langs Vasaloppstraséen i forbindelse med Vasaloppet i vinter. Rapporten er publisert av det uavhengige svenske instituttet Testfakta. 

Knapt målbare spor av fluor
I forbindelse med Vasaloppet i mars hentet svenske forskere fra laboratoriet Eurofins i Lidköping inn vannprøver fra flere punkter langs løypa. Hensikten med å hente inn vannprøvene, var å undersøke forekomsten av fluor/PFAS-stoffer, og å se om konsentrasjonen av disse overstiger noen av grenseverdiene. 

Prøvene fra Vasaloppstraséen ble hentet inn fra fem steder nær starten av løpet: 

• Västerdalälven, nedenfor den tiende og siste startleden i Vasaloppet
• Åstjärn, tjernet som ligger midt på startstrekningen: Alle som starter i Sälen går over dette tjernet. 
• Völpn, vassdrag cirka 5 kilometer etter starten
• Völsjön, innsjø som ligger tett opp til traséen drøyt 5 kilometer etter starten
• Smågansjön, innsjøen som gir navn til Vasaloppets første matstasjon Smågan, 11 kilometer fra start

Kort oppsummert viser analysene ingen eller knapt målbar konsentrasjon av PFAS-stoffer i noen av vannprøvene. 

Saken fortsetter under

Resultatet overrasket forskerne
– Vi hadde helt klart forventet oss høyere nivåer. Men det er selvsagt et veldig bra resultat, som viser at Vasaloppet ikke ser ut til å ha noen målbar påvirkning på miljøet i denne sammenhengen, sier testansvarlig ved Eurofins Torbjörn Synnerdahl om analyseresultatet.

Vannprøven fra Västerdalälven var helt fri for spor av PFAS-stoffer. Västerdalälvens kilde er Fulufjället nasjonalpark i nordvestre Dalarna, et urørt naturreservat på grensen til Norge. En av vannprøvene viste imidlertid spor av PFAS-stoffer, i lave konsentrasjoner. Den prøven ble tatt langs løypa. 

– Det er vanskelig å si helt sikkert hvor disse stoffene kommer fra, men tatt i betraktning hvordan de andre prøvene var, er det vanskelig å se noen annen kilde til disse stoffene enn fluorholdig smøring, sier Synnerdahl. 

Vannprøver fra elver, sjøer og vassdrag nær tett befolkede områder i Sverige viser ofte høye forekomster av PFAS-stoffer, og brannskum ofte er en av de viktigste kildene til slike stoffer i naturen i vassdrag som ligger i nærheten av flyplasser, påpeker forskerne ved Testfakta. 

Saken fortsetter under

Sterk kontrast til norske funn
De ferske svenske funnene fra Vasaloppstraséen står i sterk kontrast til det norske forskere har observert ved norske skianlegg tidligere. 

Blant annet viser en forskningsrapport fra 2019 betydelige spor av fluorsmøring i form av svært høye nivåer av PFAS-stoffer i meitemark og mus fra området rundt løypetraseene i Granåsen skistadion i Trondheim. Spesifikt fant de norske forskerne høye nivåer av de langkjedede stoffene som brukes i skismøring. 

En rapport fra Miljødirektoratet i 2015 viser liknende funn i og rundt nasjonalanlegget i Holmenkollen.

Fluor, skismøring og fluorforbud
Fluorholdig skismøring har vært et hett tema i skisporten i mange år. Først og fremst har fluorholdig smøring vært et arbeidsmiljøproblem for profesjonelle smørere. Smørere som puster inn store mengder damp fra fluorholdige smøreprodukter kan få store helseskader, og de som håndterer fluorprodukter kan få eksem og hudproblemer.  

Fra og med sesongen 2023/24 innfører det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) totalforbud mot fluorholdige produkter i konkurranser på alle nivåer. 

Forbudet ble vedtatt allerede i november 2019, men innføringen av forbudet har blitt utsatt flere ganger fordi FIS har manglet pålitelige og hensiktsmessige testmetoder for å kunne avdekke bruk av fluor. 

I mars kunngjorde FIS imidlertid at de nå har dette på plass, og at forbudet trer i kraft fra kommende sesong. 

Les mer: Nå innføres fullt fluorforbud

FAKTA Fluorforbud

• I 2020 innførte EU et forbud mot langkjedede fluorforbindelser i konsentrasjoner over 25 ppm (partikler per million) fordi disse utgjør en risiko for helse og miljø. 
• I november 2019 vedtok FIS et totalforbud mot produkter som inneholder fluor, spesifikt langkjedede fluorforbindelser av typen C6 og C8, i FIS-konkurranser på alle nivåer. Vinteren 2020 vedtok IBU det samme. 
• Fluorforbudet skal håndheves blant annet med å skanne utøvernes ski for fluor med et håndholdt testapparat. Testapparatet har vist seg å være vanskelig å bygge, og så langt har ingen av prototypene fungert tilfredsstillende. Så iverksettingen av totalforbudet er utsatt til testapparatet fungerer. Dermed gjelder EUs regelverk med forbud mot produkter som inneholder C8-forbindelser inntil videre i FIS- og IBU-konkurranser.  
• I forkant av fjorårssesongen lanserte FIS og IBU en tillitsbasert kontrakt der de de nasjonale forbundene signerte på at de ikke skal bruke C8-produkter. Denne videreføres for sesongen 2022/23.
• Fluor brukes i skismøring for å gi bedre glid, og dermed større fart. I noen føreforhold kan C8-produktene gi bedre glid enn fluorfrie alternativer og smøring med de fortsatt lovlige C6-forbindelsene. På den måten kan det å bruke produkter med de forbudte C8-forbindelsene gi løpere en urettmessig konkurransefordel.