– Jeg fikk en bekreftelse på at jeg har gjort veldig mye bra i høst. Det betydde mye, innrømmer Anita.
Treningsdosene er doblet fra i fjor. Det har ført kroppens «motor» tilbake til gammelt godt nivå. Kanskje bedre.

– Jeg kjenner klar framgang, og kroppen er snart som den skal, sier hun smilende.
Det skal legge grunnlaget for OL-medalje på 30 kilometer klassisk og på sprinten i friteknikk.

– Det er på den lange klassiske distansen jeg har størst sjanse. Sprint i høyden er vanskelig. Det har jeg respekt for, sier skiveteranen. For å være sikker på at vi ikke misforstår gjentar hun:

– Jeg tror på medalje også på sprinten.

Flere medaljer

Fra før har hun én OL-bronse. Den kom på 15 kilometer klassisk i Nagano 1998.

– En ny medalje vil bety utrolig mye. Jeg har vært så nære. Flere ganger bare fem-seks sekunder unna pallen, sier hun, og viser med hele kroppen hvor inderlig hun ønsker seg en ny olympisk medalje.
At en pallplassering i Salt Lake også vil bety mye økonomisk vil hun snakke minst mulig om.

– Jeg har null peiling på hva det vil si økonomisk, men det er klart at en OL-medalje vil utløse en stor bonus, sier hun.
Etter det vi har grunn til å tro vil en medalje bety minst et sekssifret beløp fra forbund og sponsorer.

Pallen i dag

Men først er det Kuopio. Gårsdagens trening ga grunn til optimisme, selv om avstanden fra den norske leiren til stadion (65 kilometer), ga løperne knapp tid til trening og testing av ski.

– Jeg er i god form, og håper det holder seg gjennom hele helgen, sier Anita.
Skal hun komme på pallen, vet hun at hun må disponere løpet bedre enn hun gjorde forrige helg på Beitostølen.

– Jeg skal gå fort, men fornuftig fra start. Jeg kommer ikke til å lede med 10 sekunder på Bente etter 1,9 kilometer i morgen, sier hun.