Dette er rennet «alle» forventer norsk seier i – og nettopp derfor er alt annet enn gull en sensasjon.

Rennet med den største favoritten i langrenn under OL i Val di Fiemme.

Norge er så mye bedre enn de andre at stafettene har blitt tatt ut av verdenscup-programmet. De andre nasjonene må kjempe om sølvet – med mindre det norske laget får et uhell underveis i rennet.

Søndag 15. februar
12:00: 4 x 7.5 km stafett menn
Startlister, resultater og detaljer

Se også: 
Emil Iversen er inne: Disse går OL-stafetten for Norge

OM ØVELSEN

Dette er første gang den olympiske stafetten går over 4 x 7.5 km. Siden starten under VM i 1933 har distansen alltid vært 4 x 10 km. Men på grunn av like distanser for kvinner og menn er den nå kortet ned til 7.5 km per etappe.

De to første etappene går i klassisk stil, de to siste i fristil (skøyting).

Gjennom årene har ulike nasjoner dominert herrestafetten. Finland var sterkest i begynnelsen. Russland har hatt sterke perioder, og Sverige dominerte på 1980-tallet.

Men de siste årene har alt handlet om Norge. Ubeseiret i VM på denne siden av årtusenskiftet. Og med Russland ikke på start – deres normalt største rival og regjerende olympiske mester – mangler en viktig utfordrer.

Olympiske mestere menn – 4 x 10 km stafett

1936 – Finland (Sulo Nurmela, Kleas Karppinen, Matti Lähde, Kalle Jalkanen)
1948 – Sverige (Nils Östensson, Nils Täpp, Gunnar Eriksson, Martin Lundström)
1952 – Finland (Heikki Hasu, Paaavo Lonkila, Urpo Korhonen, Taspio Mäkelä)
1956 – Sovjet (Fjodor Terentjev, Pavel Koltsjin, Nikolj Anikin, Vladimir Kuzin)
1960 – Finland (Toimi Alatalo, Eero Mäntyranta, Väinö Huhtala, Veikko Hakulinen)
1964 – Sverige (Karl-Åke Asph, Sixten Jernberg, Janne Stanfsson, Assar Rönnlund)
1968 – Norge (Odd Martinsen, Pål Tyldum, Harald Grønningen, Ole Ellefsæter)
1972 – Sovjet (Vladimir Voronkov, Jurij Skobov, Fjodor Simasjov, Vjatjeslav Vedenin)
1976 – Finland (Matti Pitkänen, Juha Mieto, Pertti Teurajärvi, Arto Koivisto)
1980 – Sovjet (Vasilij Rotchev, Nikolaj Bazjukov, Evgenij Beljajev, Nikolaj Zimjatov)
1984 – Sverige (Thomas Wassberg, Benny Kohlberg, Jan Ottosson, Gunde Svan)
1988 – Sverige (Jan Ottosson, Thomas Wassberg, Gunde Svan, Torgny Mogren)
1992 – Norge (Terje Langli, Vegard Ulvang, Kristen Skjeldal, Bjørn Dæhlie)
1994 – Italia (Maurilio De Zolt, Marco Albarello, Giorgio Vanzetta, Silvio Fauner)
1998 – Norge (Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)
2002 – Norge (Anders Aukland, Frode Estil, Kristen Skjeldal, Thomas Alsgaard)
2006 – Italia (Fulvio Valbusa, Giorgio Di Centa, Pietro Piller Cottrer, Cristian Zorzi)
2010 – Sverige (Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Anders Södergren, Marcus Hellner)
2014 – Sverige (Lars Nelson, Daniel Rickardsson, Johan Olsson, Marcus Hellner)
2018 – Norge (Didrik Tønseth, Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger, Johannes Høsflot Klæbo)
2022 – Russland (Aleksej Tsjervotkin, Alexander Bolshunov, Denis Spitsov, Sergej Ustiugov)

Verdensmestere menn – stafett

(4 x 10 km 1933–2023, 4 x 7,5 km fra 2025–)

1933 – Sverige (Per-Erik Hedlund, Sven Utterström, Nils-Joel Englund, Hjalmar Bergström)
1934 – Finland (Sulo Nurmela, Klaes Karppinen, Martti Lappalainen, Veli Saarinen)
1935 – Finland (Mikko Husu, Klaes Karppinen, Väinö Liikkanen, Sulo Nurmela)
1937 – Norge (Annar Ryen, Oskar Fredriksen, Sigurd Røen, Lars Bergendahl)
1938 – Finland (Jussi Kurikkala, Martti Lauronen, Pauli Pitkänen, Klaes Karppinen)
1939 – Finland (Pauli Pitkänen, Olavi Alakulppi, Eino Olkinuora, Klaes Karppinen)
1950 – Sverige (Nils Täpp, Karl-Erik Åström, Martin Lundström, Enar Josefsson)
1954 – Finland (August Kiuru, Tapio Mäkälä, Arvo Viitanen, Veikko Hakulinen)
1958 – Sverige (Sixten Jernberg, Lennart Larsson, Sture Grahn, Per-Erik Larsson)
1962 – Sverige (Lars Olsson, Sture Frahn, Sixten Jernberg, Assar Rönnlund)
1966 – Norge (Odd Martinsen, Harald Grønningen, Ole Ellefsæter, Gjermund Eggen)
1970 – Sovjet (Vladimir Voronkov, Valerij Takanov, Fjodor Simasjev, Vjatsjeslav Vedenin)
1974 – DDR (Gerd Hessler, Dieter Meinel, Gerhard Grimmer, Gert-Dietmar Klause)
1978 – Sverige (Sven-Åke Lundbäck, Christer Johansson, Tommy Limby, Thomas Magnusson)
1982 – Norge (Lars Erik Eriksen, Ove Aunli, Pål Gunnar Mikkelsplass, Oddvar Brå) og Sovjet (Vladimir Nikitin, Aleksandr Batiuk, Juri Burlakov, Aleksandr Zavjalov)
1985 – Norge (Arild Monsen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Tor Håkon Holte, Ove Aunli)
1987 – Sverige (Erik Östlund, Gunde Svan, Thomas Wassberg, Torgny Mogren)
1989 – Sverige (Christer Majbäck, Gunde Svan, Lars Håland, Torgny Mogren)
1991 – Norge (Øyvind Skaanes, Terje Langli, Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie)
1993 – Norge (Sture Sivertsen, Vegard Ulvang, Terje Langli, Bjørn Dæhlie)
1995 – Norge (Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)
1997 – Norge (Sture Sivertsen, Erling Jevne, Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard)
1999 – Østerrike (Markus Gandler, Alois Stadlober, Mikhail Botvinov, Christian Hoffmann)
2001 – Norge (Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset, Thomas Alsgaard, Tor-Arne Hetland)
2003 – Norge (Anders Aukland, Frode Estil, Tore Ruud Hofstad, Thomas Alsgaard)
2005 – Norge (Odd-Bjørn Hjelmeset, Frode Estil, Lars Berger, Tore Ruud Hofstad)
2007 – Norge (Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeset, Lars Berger, Petter Northug jr.)
2009 – Norge (Eldar Rønning, Odd-Bjørn Hjelmeset, Tore Ruud Hofstad, Petter Northug jr.)
2011 – Norge (Martin Johnsrud Sundby, Eldar Rønning, Tord Asle Gjerdalen, Petter Northug jr.)
2013 – Norge (Tord Asle Gjerdalen, Eldar Rønning, Sjur Røthe, Petter Northug jr.)
2015 – Norge (Niklas Dyrhaug, Didrik Tønseth, Anders Gløersen, Petter Northug jr.)
2017 – Norge (Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug, Martin Johnsrud Sundby, Finn-Hågen Krogh)
2019 – Norge (Emil Iversen, Martin Johnsrud Sundby, Sjur Røthe, Johannes Høsflot Klæbo)
2021 – Norge (Pål Golberg, Emil Iversen, Hans Christer Holund, Johannes Høsflot Klæbo)
2023 – Norge (Hans Christer Holund, Pål Golberg, Simen Hegstad Krüger, Johannes Høsflot Klæbo)
2025 – Norge (Erik Valnes, Martin Løwstrøm Nyenget, Harald Østberg Amundsen, Johannes Høsflot Klæbo)

FAVORITTER

Norge
Norge kunne sannsynligvis stilt tre lag som alle kunne kjempet om medaljer. Det er en brutal kamp om plassene på laget. De er sterkest på alle fire etapper, og de har en ankerkandidat som vinner enhver spurt han går inn i.

Men det har skjedd uhell i stafett før. Som under VM i Falun i 1954, da Sverige mistet bindingen på starten. Eller i Oslo i 1982, da Mikkelsplass falt stygt på tredje etappe og Oddvar Brå brakk staven på oppløpet i Holmenkollen. Den gang ble det delt gull mellom Norge og Sovjet.

Petter Northug jr. var «dødaren» på ankeretappen i mange år. Han er nå erstattet av Johannes Høsflot Klæbo, som tok seks (!) gull under VM på hjemmebane i Trondheim i fjor. Ingen dårlig erstatter.

UTFORDRERE

Sverige
Alltid i kamp med Norge, selv om de har kommet til kort de siste årene. Det svenske herrelaget har ikke vært helt på normalt nivå denne helgen, og medalje er ikke gitt. De håpet på veteranen Calle Halfvarsson, og William Poromaa har slitt gjennom vinteren.

USA
Det unge laget som vant junior-VM for noen år siden har nå tatt det siste steget. Gus Schumacher & co. har ekstra motivasjon i OL, som betyr mer enn VM og verdenscup på hjemmebane. Det vil ikke være en overraskelse om de tar medalje.

Finland
Litt samme situasjon som Sverige. De har hatt en svak vinter, og toppstjernen Iivo Niskanen har slitt. Likevel er Finland alltid en medaljekandidat i herrestafetten. Vanskelig å vite hvor de står, siden vi ikke har hatt stafetter denne vinteren.

Frankrike
Også en medaljekandidat. Unge Desloges har levert gode renn. Men har de fire løpere som kan følge de andre lagene i medaljekampen? Lapierre og Lapalus er gode klatrere, men løypene i Val di Fiemme er ikke spesielt harde. Frankrike er en dark horse i medaljestriden.

Italia
Gode minner fra OL-stafetten på hjemmebane. Tok gull i Pragelato i 2006. Det blir neppe gull denne gangen, men vertsnasjonen har en god medaljesjanse. Siste mulighet for Federico Pellegrino, og han vil gi alt for å sikre seg denne medaljen. Elia Barp er sterk, og Italia kan være det sterkeste laget bak Norge.