DIDRIK TØNSETHS KJØLESKAP: – Etter harde, lange økter og renn er det kraftfor med mye fett som frister mest, men også pasta og ris for å fylle på med karbo
Didrik Tønseth opplever at timing og rekkefølge på konkurransene påvirker næringsopptaket vel så mye som akkurat hva han spiser før og etter trening og renn
Didrik Tønseth opplever at timing og rekkefølge på konkurransene påvirker næringsopptaket vel så mye som akkurat hva han spiser før og etter trening og renn
SKISTJERNENES KJØLESKAP
Didrik Tønseth: – Timing og rekkefølge på konkurransene påvirker næringsopptaket vel så mye som akkurat hva man spiser
29-åringen fra Byåsen IL har over 100 verdenscuprenn og et dusin pallplasseringer der på CV’en, så vel som ett OL-gull og to VM-gull i premieskapet. Nå er Didrik Tønseth i gang med sin tiende verdenscupsesong, og sikter mot en plass i den norske troppen til VM i Oberstdorf i månedsskiftet februar-mars.
Det er mange faktorer som må optimaliseres for å passere det nåløyet, inkludert kosthold og næringsinntak. I den sammenheng opplever Tønseth at timing og rekkefølge på konkurransene påvirker næringsopptaket vel så mye som akkurat hva han spiser før og etter trening og renn.
Hva er din tilnærming til kosthold?
– Jeg er ikke veldig bevisst på kostholdet sånn generelt. Men i enkelte perioder er jeg mer opptatt av det. Når det er viktige renn på programmet er jeg mer bevisst på hva jeg spiser, og spesielt i forbindelse med lange renn og perioder med mange renn.
Følger du noen form for diett?
– Nei. Det går i helt vanlig mat.
Hvilken effekt har kostholdet på treningen og prestasjonsevnen, og hvordan merker du det?
– Kosthold og næringsinntak har veldig mye å si for kvaliteten på treninga, det merker jeg godt. Det gjelder å ha nok drivstoff til motoren, og å ha det rette drivstoffet på tanken.
Hva synes du er den største utfordringen rundt kosthold?
– De fleste konkurransene våre er fra en halvtime til halvannen time, og da er det sjelden man går tom, men det er flere ting som spiller inn, sier Tønseth.
Han poengterer at timing og rekkefølge på konkurransene også er viktig, ikke bare hvor lang konkurransetida er.
– En femmil er jo lenger enn halvannen time, men det er ikke så ofte vi går den distansen i løpet av sesongen, og når de dukker opp er det oftest i slutten av et mesterskap slik at du har god tid til å lade opp i forkant. For meg er det større utfordring med for eksempel 30 kilometer skiathlon, som er først på programmet i mesterskap med flere korte renn etterpå.
Hva spiser du helst før og etter lange eller harde økter?
– I forkant av lange økter og renn begynner jobben egentlig flere dager før. Da handler det om å få i seg ekstra godt med seige, langsomme karbohydrater, slik at musklene har fulle lagre når du skal gå. Jeg er glad i alle former for pasta og ris. På selve dagen er det best med raske karbohydrater i forkant av rennet eller langøkta, sier Didrik Tønseth til Langrenn Pluss, og fortsetter:
– Etter harde, lange økter og renn er det kraftfor med mye fett som frister mest, men også pasta og ris for å fylle på med karbo.
Hva har du alltid i kjøleskapet?
– Nei, jeg kommer ikke på noe spesielt. Jeg har bare vanlig mat, sånn litt av alt.









