Krista Pärmäkoski: – Jeg har tatt en del grep inn mot VM-sesongen

Den finske veteranen har seks medaljer fra fire VM, men ingen gull. Slik skal Krista Pärmäkoski sikre seg VM-gull i Oberstdorf.

For den finske 29-åringen som sikter mot sitt femte VM, er det gull som gjelder. Krista Pärmäkoski har så langt seks VM-medaljer i skuffen: to sølv og fire bronse. Nå har hun ambisjoner om å utvide samlingen.    

Hva blir hovedmålet for kommende sesong?

– Hovedmålet er selvsagt medalje på VM i Oberstdorf i Tyskland denne vinteren, og videre i OL i Beijing 2022.

Hvordan legger du opp treningen din spesifikt for å innfri de målene?

– Når det gjelder trening og det spesifikke forberedelsene mot VM i Oberstdorf, så har jeg sett meg ut noen områder jeg skal jobbe mer med inn mot sesongen.

– I VM til vinteren og i OL 2022 er det flere lange motbakker som vil bli avgjørende i distanserennene. Bakkene i disse mesterskapene er ikke så veldig bratte, men de er ganske lange.

– Hovedfokus for meg nå blir derfor å forbedre meg på de ulike motbakketeknikkene i skøyting og bli sterkere i staking i klassisk.

Hva gjør du annerledes denne sesongen sammenliknet med tidligere sesonger?

– Det er litt todelt. Det ene går på det med totalbelastningen generelt og det andre spesifikt på innholdet i selve treningsøktene, sier Pärmäkoski til Langrenn.com Pluss, og forklarer at med så mye trening, er det ekstra viktig å være nøye med detaljene.

– Når du kommer opp i treningsmengder på over 900 timer i året, blir det enda viktigere å følge nøye med på og ha god kontroll på faktorer som stress og totalbelastning. Det er alltid noe man kan forbedre på dette området.

– Derfor er det så viktig å evaluere ofte, slik at man finner årsakene til hvorfor treningen ikke går så bra eller hvorfor kroppen ikke responderer som forventet på trening og restitusjon, sier Pärmäkoski, og fortsetter:

– Sist sesong hadde jeg noen perioder der totalbelastningen av trening kombinert med andre faktorer ble for stor. Det gjorde at jeg slet med å få tilstrekkelig restitusjon. Så i år tar jeg noen grep for å unngå at det skjer igjen.

Hvordan tar du tak i dette nå?

– Vi har justert litt i forhold til samlingsprogrammet og antall konkurranser om sommeren, samt at jeg forsøker å eliminere en del av alle de små forstyrrende faktorene for å unngå å havne i samme situasjon denne sesongen.

– Vi har også funnet fram til bedre fysiske tester og måter å følge med på stressnivå og søvnkvalitet, slik at vi kan fange opp slikt så tidlig som mulig, før det blir et problem.

Hvor mye trener du totalt i året?

– I fjor trente jeg rundt 900 timer, men jeg har økt treningsmengden gradvis over flere år, og for sesongen som kommer legger jeg opp til omtrent 950 timer.

Hvordan fordeler du den totale treningsmengden på de ulike elementene og treningsmetodene?

– Hoveddelen av treningen min er rolige distanseøkter, og andelen hardtrening er totalt sett ganske lav. Men når du trener over 900 timer totalt, blir det likevel ganske mange timer på høy intensitet i løpet av året. Jeg driver heller ikke med intensitetsbolker i mitt treningsprogram. Hovedfokus for meg er på distanse, ikke sprint.

Hvor mye trener du på denne tida av året?

– Jeg trener vanligvis mellom 18 og 24 timer i uka hele sommeren. Det blir normalt 10-12 økter totalt for uka, inkludert en til to styrkeøkter og en hviledag.

– I juni og juli har jeg bare en hardøkt i uka, og den pleier jeg å kjøre på kontrollert intensitet. De hardere øktene sparer jeg til senere på sesongen.

Dette er Krista Pärmäkoskis favorittøkt om sommeren

Hva er din favorittøkt om sommeren?

– Selv om jeg ikke trener så mange hardøkter, er jeg glad i intervaller, og spesielt løpeintervaller. Favorittøkta er en løpeøkt der jeg har både et kontrollert, lengre drag på rett opp til terskelintensitet og noen litt hardere drag, sier Krista Pärmäkoski til Langrenn Pluss.

Hva er selve økta?

– Jeg starter med en halvtime oppvarming før jeg kjører et 40-minutters drag på sub-terskel-intensitet.

– I det lange draget legger jeg inn 3×2 minutter intervaller på litt over terskel-intensitet. Etterpå har jeg en halvtimes nedjogging.

Hvorfor liker du denne økta?

– Jeg liker følelsen av å ta i litt, og det får jeg med et slikt langt drag på rett under terskel.

– Men så er det ekstra moro å legge inn noen korte drag på høyere intensitet inn i hoveddraget. Det bryter opp langdraget på en fin måte.

Hva er det spesifikke treningsutbyttet fra økta?

– Det lange hoveddraget i økta bygger kapasitet. I tillegg gir de korte, harde dragene en god pekepinn på hvordan formen er og hvordan du ligger an.