Ved skogsstua ved enden av Bjørnsjøen har Meteorologisk Institutt (MI) drevet en målestasjon siden slutten av 1800-tallet.

Spesielt har snødybdemålingene vakt oppmerksomhet. Vi har en avtale med «stasjonsmesteren» Arne Baklien, og han forklarer oss hvordan måling av snødybden foregår.

Gamle dagers målestav er erstattet av en radar som er stilt opp et par meter over bakken. På bakke-nivå rett under radaren er det montert en jernplate som gir en tydelig refleks; snøen over reflekterer også strålen.

Dermed får en målt snødybden. (Omlag slik foregår det også når politiet måler din hastighet på landeveien).

Fortsetter nedenfor bildet

Arne Baklien ved snømåleren basert på radarprinsippet. Foto: Sigmund Hov Moen.

Vi rekker å notere at det snart er slutt på skiføret i Nordmarka; om morgenen 19. april var snødybden 24 cm. I følge MI’s definisjon betyr det at det akkurat i dag er slutten på skiføret i Oslo-marka.

Men vi merker også at det samme skjedde i 1966 en måned senere, 26. mai. For 75 år siden var dette den vanlige situasjonen; det var skiføre til langt ut i mai hvert år.

Når meteorologipraten er over forstår vi at Arne Baklien har en hemmelighet på lur. Han tar oss med ut i verkstedet der faren i 50- og 60-åra eksperimenterte med avansert skikonstruksjon.

I boka «Skimakerne», har Thor Gotaas grundig dokumentert det meste av de aktivitetene på denne sektoren. Men kan det tenkes at et og annet har passert under hans radar?

Og slik er det. Vi blir presentert presser og klemmer og lamellerings-prosesser og sålestrukturer som ser svært avanserte ut.

Fortsetter nedenfor bildene

Skiproduksjonsbenken med alskens klemmer. Foto: Sigmund Hov Moen.

Avanserte sålekonstruksjonsprinsipper i 1960-åra. Foto: Sigmund Hov Moen.

Arne setter oss villig inn i detaljene. Han gir oss også innblikk i ei helt annen tid.

Innbyggerne i Nordmarka trålte skiløypene i marka og samlet på deler av brukne ski. Disse ble skjøtt sammen til brukbare skipar på verkstedet på Bjørnholt.

Det ble også eksperimentert med skismurning. Den ferdige blanding ble helt på brukte påleggstuber som i forkant var tømt for pålegg (se bildet helt øverst i artikkelen).

Vi sier farvel til Arne Baklien og har blitt litt klokere; det er hos de som har skoene på at vi først må lete etter nyvinninger.