Orientering og utstyr
Til tross for at orientering i utgangspunktet ikke kan beskrives som en utstyrsidrett, er det visse ting man må ha på plass. Langrenn.com har i samarbeid med langrenns- og orienteringsløper Hallvard Moian Nydal og Håkon Hjelstuen laget en enkel oversikt over hvilket utstyr man trenger for å komme i gang.
Til tross for at orientering i utgangspunktet ikke kan beskrives som en utstyrsidrett, er det visse ting man må ha på plass. Langrenn.com har i samarbeid med langrenns- og orienteringsløper Hallvard Moian Nydal og Håkon Hjelstuen laget en enkel oversikt over hvilket utstyr man trenger for å komme i gang.
** Denne artikkelen ble første gang publisert 10. juni 2012 – Og er således en reprise **
Innledningsvis kan det poengteres at man strengt tatt ikke trenger noe personlig spesialutstyr for å utøve orienteringsaktivitet.
Om man for eksempel kjøper en konvolutt med turorienteringsposter fra det lokale idrettslaget/orienteringsklubben, så kan man bare knyte på seg joggeskoene og legge i vei på sin postjakt, akkurat som om det skulle være en hvilken som helst annen løpetur, med det unntaket av at man nå kommer seg bort fra oppgåtte stier og merkede løyper og inn i interessante og idylliske terrengområder.
Kompass
Med mindre man er en dreven og stabil kartleser, anbefales det at man har med seg et kompass. Så godt som alle eliteløpere er utstryrt med kompass når de løper konkurranser, da dette gjør at man kan navigere i uoversiktelig og kronglete terreng i høy fart, samtidig som kompasset er en god backup dersom man av en eller annen grunn skulle «miste retningen».
Som en kuriositet kan det nevnes at da finnen Pasi Ikonen i 2001 løp inn til VM-gull på mellomdistansen i teknisk krevende terreng løp han helt uten kompass. Han har senere tatt flere VM-medaljer.
Mange har kanskje et forhold til det tradisjonelle «planke-kompasset», som består av plastplate, med rundt og dreibart kompasshus, men ifølge langrennsgutta blir dette lite brukt blant de fremste orienteringsløperne.
– Det er en tommelfingerregel i orienteringsmiljøet at man skal ha tommelfingerkompass, forteller Hallvard Moian Nydal spøkefullt.
Dette fungerer ifølge Håkon Hjelstuen på samme måte som et vanlig kompass, men med kompasset festet på tommelen kan du holde kompasset over kartet mens du leser, og på den måten spare viktig tid.
Tidtakerbrikke
I norske orienteringsløp brukes samme tidtakersystem som i langrenn, Emit, og i likhet med i skirenn kan man eie sin egen brikke. Brikkene brukes for å ta tiden, samt også som kvittering på at man har vært på de enkelte poster.
Når man kommer til mål får man en utskrift som viser tiden man har brukt mellom hver post. Orienteringsløpere elsker å sammenligne strekktider og veivalg mellom postene opp mot hverandre. Disse strekktidene publiseres også ute på nett i tilknytning til resultatlista.
Eventuelt kan man også låne brikke gjennom en klubb. Tidligere var det også slik at man i konkurranser kunne leie brikke av arrangørene, men etter hva Langrenn.com erfarer er ikke dette lenger en fast praksis.
Om du ønsker å stille i konkurranse bør du derfor sjekke med arrangør først om de har leiebrikker. Om du tar turorienteringsposter er det gjerne andre kvitteringssystemer som brukes på postene (stifteklemmer, klippetenger eller lignende).
– Løper du mye er det ingen tvil om at du bør eie din egen brikke, men det finnes alltid brikker lett tilgjengelig, utdyper skiløperne.
Fottøy
Selv om vanlige joggesko for terreng egner seg godt i de fleste typer orienteringsterreng, anbefaler likevel langrennsgutta orinteringssko.
– Det viktigste er egentlig at skoene ikke holder på vann, dersom du skulle havne uti en myr, og i tillegg har piggene under orienteringsskoene en tendens til å gi langt bedre feste på de fleste underlag enn vanlige joggesko, forteller Moian Nydal.
De fleste orienteringsløpere bruker spesialsko for orientering og da er det VJ Sport og Jalas som tradisjonelt er de mest vanlige merkene, men de siste årene har det også kommet mye brukte modeller fra andre leverandører på markedet.
En ekstra god grunn til å bruke orienteringssko og ikke joggesko er at førstnevnte sitter mye bedre rundt foten. Når en joggesko blir våt har den en tendens til å bli «slarkete», mens en orienteringssko er «fast i fisken» selv om det er vått i terrenget. Det hører for øvrig til sjeldenhetene at man kommer seg gjennom en orienteringsløype uten å bli våt på beina.
Påkledning
Når det kommer til klærne, er det av sikkerhetsmessige hensyn påbudt med lange beinklær. Dette henger mye sammen med faren for gulsot dersom flere løpere er uheldige å river seg opp på samme grener.
I orienteringskonkurranser er det derfor vanlig å benytte seg av lette nylonbukser eller tights, som går nedenfor knærne, i kombinasjon med lange sokker, gjerne med polstring foran på leggene.
Trimtex, som også leverer teambekledning til langrennsløpere for trening og konkurranse, er den klart største leverandøren av orienteringsklær, både i klubbdesign og i andre farger. De har alt du trenger av klær for både å trene og/eller delta i orienteringskonkurranser.
Gjennom sin webshop selger Trimtex orienteringsklær, o-sko, kompass og hodelykter (nattorientering), i tillegg hender det også at de er på orienteringsløp med eget salgstelt.
Enkelte sportsforretninger fører også orienteringsutstyr.
Eksempel på en orienteringsløper i konkurransesituasjon:

Ovenfor er Anne Margrethe Hausken Nordberg, en av verdens aller beste orienteringsløpere, underveis i et VM-uttaksløp i Hønefoss og Ringerike i mai 2012. Foto: Geir Nilsen/OPN.no.
Som bildet viser er hun «spesialutstyrt» med orienteringssko, o-strømper, o-bukse i nylon og lett kortermet orienteringstrøye.
I venstre hånd har hun kart og tommelkompass, her med påskrudd lupe for å se alle kartets små detaljer (eliten løper ofte med kart i veldig detaljerte målestokker), samt pulsklokke.
I høyre hånd har Anne Margrethe tidtakerbrikke for postkvittering (inne i håndflaten), EmiTag-brikke for registrering av tid på spesielle målestasjoner rundt håndleddet og på høyre underarm har hun såkalt postbeskrivelseholder (i den er det en papirremse som viser postkoder og hvor i ringen på kartet posten ligger i form av unike symboler (f.eks. øst for søndre høydepunkt).
I tillegg har hun på ryggen en liten GPS-sender for tracking (sporing) av hvor hun løper. Slik GPS-tracking vises ofte av de beste løperne i viktige løp live på Internett via arrangørens nettsider. Da kan man følge løpernes ferd gjennom løypa i sanntid rett i kartet. Nettstedet OPN.no (Orientering På Nett) har som oftest direktelinker lagt ut til store/viktige konkurranser hvor det da også er GPS-sending og gjerne også speakerlyd.
Det er også å anta at Anne Margrethe Hausken Nordberg løper med pulsbelte rundt brystkassa. EmiTag-brikke og GPS er det arrangør som stiller opp med. Resten av utstyret er personlig.
Lav utstyrsterskel for å starte med orientering
Som man ser er det også i orienteringsidretten en del utstyr involvert, men terskelen for å komme i gang er allikevel særdeles lav på utstyrsfronten.
For som nevnt innledningsvis er det ikke behov av spesialutstyr i det hele tatt for å ta turorienteringsposter, dersom man vil stille i konkurranser er man avhengig av å ha en Emit-brikke (eie/leie/låne). Utover dette anbefales det også at man har et kompass. Deretter er det bare å legge i vei på sin jakt etter hvite og oransje orienteringsposter.
Et par anbefalte linker
OPN.no – nettavis for orientering.
Trimtex sin webshop – nettbutikk for orientering.
Se også andre saker om sommertrening
* Orientering – Moian Nydal
* Kajakk – Aukland
* Ingen kjære mor
* Rulleskiguiden
* Rulleskimuligheter
* Løping – Aukland
* Rulleski – Rønning
* Sykling – Pølsa





