Derfor advarer treningseksperter mot det populære treningsverktøyet.

Steinar Mundal er en av treningsekspertene som er skeptisk til hvordan en del utøvere bruker pulsklokker. Han ser at det går utover treningseffekten, og ser stadig at utøvere selv opp på elitenivå skusler bort verdifullt treningsutbytte og progresjon når de styrer treninga etter pulsklokka. 

– Pulsklokker blir ofte misbrukt. Det er kroppen og hva kroppen tåler i dag som må styre intensiteten. Mange utøvere blir for opptatt av å kikke på klokka i stedet for å kjenne etter på kroppen. Men hvis du ikke lærer deg til å kjenne hva som er rett intensitet på kroppen, får du problemer i konkurranser, sier Mundal til Langrenn.com.

Trenerveteranen har en mannsalder i yrket bak seg på landslagsnivå, team- og klubbnivå, både i langrenn og skiskyting, og har blant annet vært trener for både Vibeke Skofterud, Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby. 

– Når du går konkurranser kan du ikke drive og kikke på klokka hele tida. Du er nødt til å trene deg opp til å styre farten og innsatsen etter hvordan kroppen kjennes, og bygge deg egen erfaring om hvor hardt du kan åpne uten at du sprekker på ulike distanser, sier Mundal. 

Han poengterer at mange av de aller beste bruker pulsklokker, men at de har et fornuftig forhold til klokka under trening. Dessuten er det ikke slik at man «må» bruke pulsklokke for å bli god.  

– Mange av de aller beste bruker pulsklokker, men de «misbruker» den ikke. Det er ikke pulsklokka som avgjør hvor bra du trener eller hvor god du blir. Thomas Alsgaard brukte knapt pulsklokke i det hele tatt, og han ble jo ganske god. 

Evaluering og kontroll
Mundals erfaring er at pulsklokkene har størst verdi som kontroll- og evalueringsverktøy. Han er opptatt av at det er utøveren som skal styre økta, og at det bør skje basert på følelsen, ikke tallene på klokka. 

Hva skal pulsklokker brukes til? 
– Det er nyttig å se på data fra pulsklokka i ettertid. Da kan slike data gi innsikt i om du har gjennomført økta riktig, om du åpnet med rett fart eller om du har bommet på intensiteten. Og da vet du hvordan det kjentes på kroppen. Poenget er at du ikke skal la klokka styre økta. 

Samtidig understreker Mundal at data fra pulsklokker kan gi verdifull innsikt i trening og formutvikling. Men da handler det om å se trender og tendenser i pulsdataene over tid, både fra økter og konkurranser. Hvis formen er stigende og kroppen responderer som den skal på treningsbelastningen, er det en bekreftelse på at man gjennomfører øktene godt og får tilstrekkelig restitusjon.

Pulsklokker gir også mye data som er nyttig for å kartlegge årsaker til stagnering eller tilbakegang. Ofte er årsaken at man kjører litt for hardt på øktene over tid og/eller uten tilstrekkelig restitusjon, slik at totalbelastningen blir for stor, og kroppen ikke absorberer treninga som den skal.  

Les også: 
Intensitetsstyring: – Fart og følelse er viktigere enn puls og laktat

Sverger til testløp
Mundals erfaring er at det finnes andre metoder for å kontrollere både progresjon og formutvikling på som er vel så pålitelige som pulsklokka. Og her er det slik at det enkleste ofte er det beste: Testløp på beina og på rulleski. 

– Testløp og standard i en fast løype er det aller beste for å se om du har framgang eller tilbakegang, sier trenerveteranen.  

Men for at slike testløp skal gi sammenliknbare resultater, er det viktig å sørge for at forutsetningene er mest mulig like hver gang. 

– Du må ha en fast løype, og det bør være fast underlag, slik at alt blir mest mulig likt hver gang. Det er også derfor det er bedre å springe testløp enn å kjøre de på rulleski, sier Mundal, og forklarer: 

– Selv om du bruker samme løype på rulleski, vil forhold som vind og nedbør, vått eller tørt underlag gi mye større utslag på rulleski enn på beina. 

10-15 minutter rekker
Mundal anbefaler å kjøre testløpene på beina, på grusdekke og helst i en motbakke slik at belastningen blir konstant men samtidig ikke så bratt at du risikerer å stivne. 

Han trekker videre fram at slike testløp ikke behøver å være spesielt lange. 

– Hvis du kjører testløpet i en jevn motbakke, behøver det ikke vare lenger enn 10-15 minutter. Det er nok til at du får en god data om hvordan formen er, og du lærer noe om hvor hardt du kan åpne fra start for å holde helt inn. 

Det viktigste med testløp er uansett at du kjører dem i samme løype, og relativt hyppig. 

Testløp på rulleski
Selv om det er enklest å kjøre testløp på beina, har testløp på rulleski den fordelen at de kan kjøres i rulleskiløyper der terrenget og de tekniske utfordringene likner de konkurranseløypene du møter i rennsesongen. 

Samtidig er det flere faktorer å kontrollere for hvis du skal kjøre testløp på rulleski. 

– Du kan ikke sammenlikne tidene fra et testløp i solskinn og sommertemperaturer med resultatene fra et testløp i kaldt høstregn og motvind, selv om testen kjøres i samme løype, poengterer Mundal. 

Mundal anbefaler derfor å kjøre rulleskitestløp på sommeren og første del av høsten. Senere på året er det for mange ytre faktorer som vil påvirke resultatene. 

Videre er det viktig at utstyret er helt likt hver gang. Men selv da, vil det være flere feilkilder. 

– Du må selvsagt bruke samme hjultype hver gang. Men det vil være forskjell på rullemotstanden likevel, fordi temperaturen og værforholdene påvirker hvor lett eller tregt hjulene ruller, også på tørr asfalt, sier Mundal. 

Saken fortsetter under

Mølletester
Alternativt kan testløp kjøres innendørs på mølle. Det gjelder både testløp på beina og på rulleski. 

– Fordelen med å kjøre testløp på mølle, er at det gir utrolig lite feilmargin, siden du kan kontrollere alle ytre faktorer, slik som temperatur, underlag, fart og stigning. Det er spesielt relevant utover på høsten, når været blir dårligere, sier Mundal. 

Saken fortsetter under

Laktat 
Laktatmåling er en annen metode som brukes til å kontrollere intensitet og progresjon. Laktatmåling kan enten gjøres inne på en treningslab, eller ute i felten. Det siste krever mer av utøveren, spesielt hvis de er alene. 

Ulempen med å bruke laktat som intensitetsstyring, er at det er mange faktorer som kan påvirke laktatnivået. Dagsformen, om du er dehydrert, og om du tester i lavlandet eller i høyden, er noe av det som påvirker målingene. Dessuten krever det en del erfaring å gjennomføre testene riktig.  

– Det er mange feilkilder med laktatmålinger, men den største feilkilden er at det er vanskelig å gjennomføre dem riktig. Du er egentlig avhengig av å ha med deg en erfaren medhjelper hvis du skal gjøre det ute i felten, sier Mundal. 

– Det krever mye øvelse og presisjon å teste laktat riktig. Det er fryktelig lett å søle litt blod, eller at litt svette kommer borti måleren, og da blir resultatet feil. Men de som bruker det ofte og er nøye, har også godt utbytte av slike målinger på forskjellige måter. Og de skjønner fort hvis de får en feilmåling, sier Mundal.

Også når det gjelder laktatmåling, er mølletesting et alternativ. Det er desidert enklest, og ofte det som gir de mest nøyaktige resultatene.  

– Det er enklest å kjøre laktattester på mølle med erfarne fagfolk i en testlab, og det sikreste for at det skal bli mest mulig nøyaktig, sier Mundal. 

Indre følelse slår alt
Uansett hvilken eller hvilke ytre metoder man bruker til å kontrollere intensitet og formutvikling, er Steinar Mundal opptatt av at ingen av dem kan erstatte den subjektive oppfatningen og verdien av å kunne styre åpningsfart og intensitet på en indre følelse. Den evnen må trenes. 

– Du må bli så godt kjent med kroppen din at du vet hva som er riktig intensitet, både på trening og i konkurranser. Det krever erfaring, og det finnes ikke noe instrument som kan gjøre det for deg.
—
Steinar Mundal har vært trener på landslagsnivå i langrenn og skiskyting både i Norge og internasjonalt i en mannsalder, og har blant annet hatt ansvaret for både Vibeke Skofterud, Martin Johnsrud Sundby og Petter Northug. De siste fire sesongene var Mundal trener for det private satsingslaget Team Telemark (nå en del av den nyetablerte storsatsingen Team Aker Dæhlie). Der har han hatt ansvaret for Even Northug som nylig gikk inn på elitelandslaget, Mikael Gunnulfsen og Kari Øyre Slind.