Vetle Sjåstad Christiansen har lett lenge etter den riktige modellen. Men nå er dingsen i hus. Håpet er at den skal heve han det lille ekstra hakket til OL i 2026.

Mens stadig flere av de norske landslagsløperne i langrenn skroter høydetrening, gjør skiskytterne stikk motsatt. Der utnyttes og utforskes høydetrening og høydeeffekt for alt det er verdt. Landslagsveteranen Vetle Sjåstad Christiansen er en av de aller ivrigste.  

Les også: 
Krüger snur: – Det gir meg ikke noe ekstra

Både elite- og rekruttlandslagene i skiskyting prioriterer høydesamlinger i sesongoppkjøringen. Flere av skiskytterne kjører også private høydeopphold i tillegg til landslagenes opplegg. 

I forkant av VM 2023 la Vetle Sjåstad Christiansen og Johannes Dale-Skjevdal inn et høydeopphold som en del av oppkjøringen til mesterskapet. Selve VM gikk i lavlandet, i Oberhof i Tyskland, på rett over 800 meters høyde. VM 2024 gikk i Nove Mesto på rundt 500 meter over havet. 

Og i jula som gikk kjørte rekruttgutta, inkludert vinterens store stjerneskudd Johan-Olav Botn, et brutalt høydeopphold på 1800 meter over havet i Livigno som oppkjøring til første verdenscuprunden i januar.

Les også: 
Har vært i kalasform fra november til april: Dette er nøkkelen

Saken fortsetter under

Inn mot kommende sesong utvider skiskytterlandslaget høydeinnslaget, og kjører omtrent samme opplegg som de gjorde i forkant av OL 2022 i Beijing, der skiskytterstadion lå på rundt 1750 meter over havet. 

Noen går enda lenger i jakten på marginene: Sjåstad Christiansen har nemlig kjøpt seg høydetelt. Det skal han teste ut i vinter, for å se om enda flere døgn i «høyden» kan gi han det lille ekstra.

– Det er et testprosjekt. Jeg må føle hvordan det er, og se om det er levelig mentalt å bruke det og om det gir fysiske fordeler å bruke det, sier Sjåstad Christiansen under skiskytterlandslagets pressetreff i Oslo denne uka.

32-åringen forteller at han har brukt mye tid på å undersøke hvilken type høydetelt han ville kjøpe. 

– Det er noen telt hvor lufta du puster ut ikke forsvinner fra teltet. Da kan det bli sånn at du våkner med en uggen kropp og hodepine. Men jeg fant et telt som har en åpning i bunn, hvor det kan komme inn litt frisk luft. Den generatoren/kompressoren er så sterk at det veier opp for den friske lufta som kommer inn, sier Sjåstad Christiansen. 

Så langt har ikke veteranen testet ut nyanskaffelsen. Men håpet er at høydeteltet skal gi han et lite ekstra løft til det neste store målet: OL i 2026. 

Les også: – Vi konkurrerer om å være den mest ekstreme

Saken fortsetter under

Omstridt
Høydetelt fungerer på den måten at man endrer sammensetningen av lufta ved hjelp av en generator slik at prosentandelen oksygen blir lavere. Dette fører til en lignende reduksjon i oksygenmetning i kroppen som ved naturlig høyde. Dette kalles normobar hypoksi. Lufttrykket er imidlertid uendret, til forskjell fra høydehus. 

Høydetelt og andre former for simulert høyde var forbudt i Norge fra 2003 til 2021, som en særnorsk regel begrunnet med at metoden framsto som en doping-gråsone. Fra midten av 1990-tallet og fram til forbudet kom i 2023 fantes det for eksempel flere høydehus i Norge, mest kjent var nok høydehuset i Trysil. Det var hyppig brukt av både skiskyttere, langrennsløpere og andre utholdenhetsutøvere.  

FAKTA: HØYDEHUS/-TELT OG FORBUD MOT SIMULERT HØYDE
Det særnorske forbudet mot bruk av høydehus ble opphevet på Idrettstinget til Norges Idrettsforbund i mai 2021. Skiforbundet var enig med idrettstinget i NIF, mens langrennskomiteen i utgangspunktet ikke ville oppheve forbudet. Det norske forbudet ble innført i 2003.

Det internasjonale antidopingbyrået WADA har ikke hatt noe forbud mot bruk av simulert høyde, verken i form av høydehus eller høydetelt. Da forbudet ble innført i 2003, var det med 77 mot 73 stemmer. På idrettstinget i mai var det 133 som stemte for å oppheve forbudet, mens 30 stemte mot.