Like etter 1910 kom det forslag om å arrangere et ni mil langt skirenn fra Hakadal til Lier for å minnes en militær skidåd i 1716, samme år som svenskekongen Karl XII rykket inn i Norge.

En ukjent skiløper gikk ca. ni mil fra Hakadal Verk til Gjellebekk Skanse i Lier med budskap til den øverstkommanderende i Norge: tusen svensker var på vei mot Drammen for å omringe skansen ved Gjellebekk og overrumple de norske troppene.

Skiløperens varsel fikk betydning for utfallet av krigen i 1716 til norsk fordel. Men Norges Skiforbund sa nei til et slikt minnerenn fordi en allerede hadde femmila i Holmenkollen og tremila i Hovedlandsrennet. Man ønsket ikke å overbelaste utøverne og risikere at folk kollapset i storskogen, gikk seg vill i mørket eller overbelastet kroppen.

Denne nimila, som over et halvt århundre senere ble Grenaderløpet, kunne vært Norges og verdens første turrenn på ski.

I stedet kom svenskene først da de i 1922 arrangerte det første Vasaloppet (89 km) fra Sälen til Mora, til minne om en heroisk skitur i 1521.

Renn for barskinger
I 1930 foreslo to uavhengige parter hvert sitt turrenn i Norge; ett fra Rena til Lillehammer for å minnes birkebeinernes ferd over fjellet i 1206 med det vesle kongsemnet Håkon Håkonsson, og ett propagandarenn fra Harestua til Kjelsås.

Sistnevnte forslag kom fra Arbeidernes skikrets i Oslo, som tilhørte AIF – Arbeidernes idrettsforbund – i en tid da norsk idrettsliv var splittet i to politiske leire. Skogforvalter Håkon Lie lanserte Birkebeinerrennet. Hvis svenskene gikk så langt som Vasaloppet i flatt terreng, måtte norske barskinger klare å forsere kuperte fjellpartier.

Man diskuterte på forhånd om det var forsvarlig. Noen tiår tidligere hadde nemlig skigående tømmerhoggere fra Mesnalitraktene truffet på forferdelig uvær på snaufjellet i retning Østerdalen.

Flere mann omkom og de stivfrosne likene stod oppstilt inntil veggen på Nysætra – senere et kjent passeringspunkt i Birkebeinerrennet. I 1932 husket gamle folk denne fæle hendelsen, og de fryktet ulykker hvis mange skiløpere startet.

Det første birkebeinerrenn
Det første Birkebeinerrennet ble arrangert 20. mars 1932 med 197 påmeldte. Det var ikke tidligere avholdt tur- eller fjellskirenn i Norge.

Arrangørene påla deltakerne en 5,5 kilos sekk både for å utruste dem og for å symbolisere konsgemnets vekt.

Vinteren var snøfattig mange steder i 1932, og Vasaloppet ble avlyst.

Også ved innkomsten på Stampesletta Lillehammer måtte man måke på snø. Tilskuerne stod på bar mark og så skiløperne suse ned lia. Førstemann over fjellet var langrennslegenden Elling Rønes, en tettvokst, innseig 50-årig trysling med fire seire på femmila i Holmenkollen. Rønes stilte i den førststartende, eldste klasse og tok teten i det enslige skisporet som slynget seg over fjellet.

Han så radioledningen som var lagt ut fra Rena og elleve kilometer i retning Dølfjellet, og flyet som filmet rennet. Mot Lillehammer sneiet flyveren tretoppene ved Lysgaardsbakken, og tilskuerne skvatt da motoren begynte å fuske og flyet nødlandet i trærne med et brak.

Heldigvis krøp både fotograf og flyver uskadd ut av det spinkle flyet.

Heftig diskusjon
Trygve Beisvåg, Vålerenga, vant på 4.51, han var en namdøl bosatt i Oslo. Det store diskusjonstemaet etterpå var maksimaltider, som ifølge innbydelsen skulle fastsettes etter skjønn. Det satt mange signe, utålmodige karer og ventet på premieutdelingen. De plystret, kremtet og ropte på funksjonærene bak sceneteppet som finregnet på maksimaltider og resultater. Premieutdelingen ble to timer forsinket.

Maksimaltidene førte til heftig debatt. Var de for strenge? I 1935 kopierte man en militær norm: maksimaltiden skulle være gjennomsnittet av de fem beste i hver klasse, pluss 25 prosent. Den regelen ble stående.

Se også:
Turrennenes historie i Norge – del 2: Vidarløpet var verdens største.
Turrennenes historie i Norge – del 3: Turrenn øker i antall.
Turrennenes historie i Norge – del 4: Birken får økt oppmerksomhet.
Turrennenes historie i Norge – del 5: Vi har tid, råd og lyst til å gå på ski.

—

Artikkelen er skrevet av Thor Gotaas. Han har blant mange andre bøker skrevet boka «Først i Løypa – Historien om langrenn i Norge».

Til venstre Oddvar Brå på coveret av Først i løypa. Til høyre Thor Gotaas.

Først i løypa – Historien om langren i Norge – er til salgs i bokhandelen og i nettbutikker som for eksempel: Bokkilden – Haugen Bok – Tanum.