Det ble sølv på staffetten i går, men det føles ikke som et nederlag. Vi
gikk selvsagt for gull, men Finland var rett og slett for sterke. Jeg
registrerer at vi får litt kritikk for at laget var feildisponert. Det mener jeg
er feil. Det var riktig vurdering at jeg gikk tredje-etappen, og Tor Arne siste.
Mika Myllylä hadde blitt for tøff for meg også. Garantert.

I forhold til resten av VM, ble staffetten en kjempeopptur for meg
personlig. Etter noen veldig tunge dager var det godt å få en opptur. Gøy å
kjenne at jeg hadde noe å sparke fra med i oppoverbakkene. Likevel står jeg over
femmila. Jeg er overhodet ikke i god nok form til å stå en så lang distanse nå.

Jeg reiser hjem i dag. Flyet går fra Helsinki i ett-tida. Nå skal jeg bare
slappe av, trene lett, og prøve å finne tilbake til formen. Hvis noen har lest
at jeg ikke går flere renn denne sesongen, så er heller ikke det riktig. Det jeg
har sagt at jeg kommer til å gå renn hvis jeg føler meg i god nok form. Jeg
elsker å gå skirenn. Jeg gikk mitt første renn som treåring, og knapt noen på
landslaget har gått flere renn enn meg. Men skal jeg gå i verdenscupen, må jeg
være i form.

Det er utopi å tro på at det skal løsne for meg den nesten måneden. I år har
jeg gjort feil, men jeg vet ikke helt hvilke. I idretten kan selv små feil, og
marginale ting få store konsekvenser. Nå gjelder det å finne ut hva som har vært
galt. En ting er sikkert: Akkurat nå er jeg veldig revansjesugen. Jeg kan ikke
love at jeg kommer tilbake i gullform til OL-sesongen, men jeg lover at jeg skal
ta lærdom av årets sesong. Jeg vet som skal til for å være i toppen. Jeg har
vært med lenge, og sitter med mye erfaring.

I går kveld ble det en bedre middag på oss staffettgutta sammen med en
sponsor på en herregård i Lahti. Men det ble ikke noe fest. Vi tør ikke gå på
byen for å drikke lenger…..
Kroppen min har vært dessuten vært i ulage, og jeg har følt meg småkvalm hele
den siste uka. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem. Der venter jeg
damebesøk. Av Mira!
Jeg har savna bikkja mi her borte, og det blir godt å se henne igjen. Selv om
jeg vet hun har hatt det godt hos matmor. Jeg regner også med at naboen har
skuffa snøen av trappa. Hvis ikke kan jeg love at det blir bråk!

Hilsen Thomas