Ute hylte vinden. Snøen virvlet seg opp og danset i vindkastene. Han var redd, hadde de kommet for å hente han? Han gjemte seg under dyna, kjente han skalv og ristet. Han hørte lyden av noen som kom. Hva ville de han? Kunne de ikke bare la han være i fred? Han kjente ett steg av oppgitthet, ingen mulighet til å slippe unna. Resignert, irritert, trøtt og i koma hører han; ” må stå opp nå Krister”.

Slik er det og slik blir det! Nå er sekken ferdig veid og skiene ordna. Jeg er snart klar for min første Birkebeiner. Dette skirennet som jeg har så å si blitt flaska opp på. En ivrig far som har gått Birkebeineren noen ganger, og har merker og premie, det har jeg fått høre noen ganger ja. Jeg har alltid forbundet dette skirennet med en haug med tullete gubber, og nå står jeg snart klar for start sjøl. Someone please call 911!!! Trur det har klikka for meg og, men det blir sikkert gøy.. Jeg håper på sol og blå himmel, så får det gå som det går. Jeg skal gjøre mitt beste, så får vi se hvor bra det er. Bør nå i alle fall være restituert etter 5mila forrige helg, slik at jeg er på topp kroppslig sett.

Dere får bare ønske meg lykke til, og krysse det som er mulig å krysse. Så får vi håpe at jeg kommer over fjellet med æren i behold.

Krister