Snudde to år med motgang til medgang på et halvt år.

Med disse grepene har hun jobbet seg tilbake til verdenscupen.

Langrennstalentet fra Konnerud fikk en tøff runde i toppen etter at hun leverte imponerende resultater og hevdet seg blant den etablerte verdenscupeliten allerede som junior. To sesonger senere var Kristine Stavås Skistad sliten og skuffet, men ikke lei av langrenn. 

Hun var nødt til å gå tilbake til røttene. 22-åringen forlot landslaget og dro tilbake til hjemmeklubben for finne igjen tryggheten, fellesskapet og gleden i satsingen. Og i helga vant hun sprinten under Norgescupen på Gålå. Hun knuste konkurrentene i prologen, vant alle heatene og finalen suverent, og smilte fra øre til øre. 

Det er lenge siden Stavås Skistad har hatt en liknende godfølelse og selvtillit i konkurransesammenheng. Nesten to år, for å være nøyaktig. 

Hva var problemet i denne motgangsperioden? 
– Det har vært at jeg ikke har blitt bedre, at kroppen ikke har tålt å trene hardt og ikke respondert når jeg gir alt, så jeg ikke får ut alt jeg er god for, sier Stavås Skistad.  

Etter kanonprestasjonen i Norgescupen på Gålå, er Stavås Skistad nå tatt ut til verdenscupen på Lillehammer kommende helg.

Men kampen for å komme tilbake dit har kort fortalt handlet om å ta et steg tilbake, mye glede og noen radikale grep. Noen var enkle: som å vrake landslaget til fordel for hjemmeklubben. 

– Det gjorde at jeg mistet meg sjæl også, når det ble så mye motgang. Det gjør noe med hodet. Da var det helt riktig for meg å gå tilbake til klubben. Jeg er heldig som bor på Konnerud. Det er helt rått det opplegget vi har der, med de trenerne og det miljøet vi har, sier Stavås Skistad til Langrenn.com. 

Trenerne Stavås Skistad refererer til, er Mads Madsgård og Lage Sofienlund. Sammen har de to bygget et klubbmiljø i Konnerud IL som er fundert på fellesskap, aksept og trivsel som prestasjonsfaktorer. 

– De som får ut alt, gjør det i samspill med de rundt seg, sier Sofienlund. 

Sammensatt årsak
Sofienlund har jobbet med Skistad siden hun var 14 år gammel. Han tror årsaken til motgangsperioden er sammensatt, og en konsekvens av flere faktorer. Han trekker fram at Skistad slo igjennom veldig tidlig. 

– Kristine presterte ekstremt bra allerede som junior, og fikk resultater som gjorde at lista nok ble lagt kunstig høyt, både fra omgivelsene og ikke minst fra henne selv. Da ble hun også enda mer skuffet når resultatene ikke ble like gode, sier han. 

Forventningspresset kombinert med at landslaget kjørte et treningsopplegg som ikke var optimalt for Stavås Skistads personlighet og måten hun var vant til å trene på, gjorde at kroppen etter hvert ikke responderte, og resultatene uteble.  

– Treningsopplegget på landslaget var basert på mye og tøff trening på samlinger, og mellom samlingene var hun i stor grad overlatt til seg selv og trente mye alene. Skiforbundet og landslagene har veldig dyktige trenere, men Kristine trenger et hverdagsmiljø rundt seg, sier Sofienlund, og utdyper: 

– I den perioden hun opplevde motgang, trente hun litt for tøft, samtidig som hun ikke hadde den samme gleden og trivselen som tidligere. Det gjorde at hun over tid ble sliten og mistet det overskuddet. Hun hadde ikke det siste giret som trengs for å prestere i verdenstoppen. 

Så du dette komme? 
– Det man legger merke til, er kroppsspråket. Jeg så at ikke alt var helt som det skulle, men det er vanskelig å skille mellom det å være normalt sliten av mye trening på sommeren og høsten, og det å være for sliten av for mye trening på sommeren og høsten, sier Sofienlund. 

– I etterpåklokskap kunne sikkert Kristine, jeg og andre som var rundt henne trukket i bremsen og tatt grep tidligere, legger han til. 

Måtte finne tilbake til skigleden
I løpet av den tida Sofienlund har jobbet med Stavås Skistad, har han fått en god forståelse av hva som fungerer for henne. Da hun i våres valgte å takke nei til landslagsplassen og kom tilbake til hjemmeklubben, begynte han og Stavås Skistad å legge en plan for å snu motgangen. 

– Løsningen var å fokusere på ro i hverdagen, trivsel og miljø, og sørge for at Kristine har folk rundt seg som hun føler at ser henne og bryr seg om henne, sier han. 

Sofienlund forteller at det ikke tok lang tid før han så smilet og gleden komme tilbake. 

– Tilhørigheten og følelsen av å være tilbake sammen med venninner og treningskompiser hun bryr seg om og er glad i, og trenere som ser henne også på alle de vanlige øktene midt i uka, det er viktig for at hun skal ha det bra og få ut det potensialet hun har. 

La om treningsopplegget radikalt
Etter litt for stor belastning over tid, manglet Stavås Skistad overskudd. Kroppen responderte ikke og resultatene uteble. 

Hvilke grep tok dere med selve treningen? 
– Vi gikk vekk fra samlingsbasert periodisering med mye mengde på samlinger og mindre mellom samlingene, til en modell med mer jevn utholdenhetsbelastning uke til uke. I stedet periodiserer vi innholdet. Noen perioder har vi fokus på eksplosivitet, andre uker på styrke, hurtighet, spenst og teknikk. Slik får man trent ulike egenskaper i ulike perioder, men den fysiske utholdenhetsbelastningen er ganske jevn, sier Sofienlund til Langrenn.com. 

Han forklarer at den stabile utholdenhetsbelastningen har vært avgjørende for å få kroppen til Stavås Skistad til å absorbere treningen og respondere på den treningen hun legger ned. 

Videre bygger Sofienlunds treningsopplegg på utviklingsfokus framfor volum. 

– Det handler om å gå ut på skistadion og trene en økt der man fokuserer på spesifikke oppgaver, og så holder man på til man er fornøyd med det man skal jobber med å få til. Treningen styres av det man øver på, ikke på hvor mange timer man trener, forklarer Sofienlund, og fortsetter: 

– Er man ferdig og fornøyd etter en time og et kvarter, så går man hjem, selv om det kanskje står to timer på planen. Og motsatt: Står det halvannen time på planen, men man føler at man er midt i å knekke en kode på det man jobber med, så fortsetter man til man har fått det til, selv om det kanskje tar to timer eller mer. 

Den tilnærmingen ser Sofienlund har vært avgjørende for Skistad i prosessen med å snu motgangen. 

– Den treningsfilosofien går tilbake til det helt sentrale: Hvorfor trener vi? Jo, for å bli bedre på ting. En slik oppgaveorientering gir mestring og oppleves motiverende.

Nå, et drøyt halvår senere, er Konnerudløperen altså klar for verdenscup igjen. Når Kristine Stavås Skistad stiller på startstreken på sprinten på Lillehammer, er det med smilet, idrettsgleden og tilhørigheten på plass. Da kan alt skje.