Hun la opp på topp i 2023, bare 24 år gammel. I høst bestemte hun seg for å satse igjen – nå, én måned etter comebacken, er hun høyaktuell for OL i februar.

Da hun gjorde comeback første helga i desember, hadde hun ikke konkurrert siden mars 2023. Nå er 27-åringen fra Anchorage i Alaska nybakt nasjonal mester i 10 kilometer klassisk. Hun står med seks pallplasser, inkludert tre seiere, på ni renn. Og alt tyder på at hun er på vei til sitt andre OL. 

– Hvis du hadde sagt til meg for et år siden at jeg skulle være der jeg er nå, ville jeg ledd av deg, sier Hailey Swirbul. 

For da hun la opp etter verdenscupfinalen i 2023 var hun fast bestemt på at langrennskarrieren var et avsluttet kapitel. 

Se også: 24-åringen legger opp to år før VM i Granåsen

Høyt og lavt

I to og et halvt år har Swirbul prøvd seg i ulike jobber og livsstiler. Hun har tatt flysertifikat og er pilot, hun har reist litt og begynt på sivilingeniør-studier. I fjor vinter jobbet hun med en skipatrulje i Colorado, og hadde meldt seg på en ny sesong der i år. 

I sommer tok Swirbul en jobb som langrennstrener for APU (Alaska Pacific University) i Anchorage, fram til høsten. Det var da tanken om å gjøre comeback først dukket opp.

– Det kvernet i hodet mitt i hele juni og juli. Jeg kunne ikke slutte å tenke på det, sier hun i sin Substack. 

Det hjelper ikke at en tidligere lagkamerat gjentatte ganger spør om hun vurderer comeback.

Etter samlingen i august med laget hun var trener for, og en flere timer lang diskusjon med APUs hovedtrener Erik Flora, bestemmer hun seg for å gi det en sjanse. 

Rett til topps

Swirbul reiste på høydesamling i Utah i høst, og vant et rulleskirenn der. Da fikk hun for alvor trua på prosjektet.  

– Jeg var overrasket over at jeg gjorde det så bra på det i rulleskirennet i Utah. Men det ga meg et håp om at jeg kanskje kunne klare å komme tilbake på et høyt nivå, forteller hun. 

I desember er hun klar for comeback i den nordamerikanske cupen US Super Tour (tilsvarende Norgescup). 

Swirbul innrømmer at fallhøyden føltes enorm. 

– Jeg var engstelig for alle forventningene, selv de velmenende, fra støttespillerne mine og andre som følger meg. Og jeg var redd for mine egne forventninger. En del av meg håpet at jeg ville være tilbake akkurat der jeg var da jeg la opp i 2023, forklarer hun. 

Saken fortsetter under

Suksess og panikk

Swirbul gikk inn til andreplass på sprinten i comebacken i US Super Tour første helga i desember, hennes første skirenn siden verdenscupfinalen i Lahti i 2023. 

Men comeback-helga var ikke uten dramatikk og panikk. Dagen etter debuten blir hun nummer 26 på 10 kilometer fristil. 

Årsaken? Hun kommer to minutter for sent til start. 

– Jeg hadde tatt feil av starttida. Jeg trodde jeg skulle gå ut klokka 11.59, men min starttid var 11:49. Da jeg oppdaget blemma var klokka var 11:48, og jeg sto inne bua til klubben min og skiftet, sier Swirbul. 

Men etter det, har det bare gått en vei: Rett til himmels. 

Helga etter comebacken tar Swirbul to nye pallplasser i den amerikanske cupen, inkludert en seier. 

Forrige helg ble hun amerikansk mester på 10 kilometer klassisk, hennes femte konkurranse siden exiten i 2023. Hun tar ytterligere en femteplass og en sjuendeplass i mesterskapet, samt andreplass på sprinten denne helga. 20. januar skal USA presentere OL-laget. 

Men hvorfor la hun egentlig opp i 2023, bare 24 år gammel – og etter sitt livs beste sesong? 

Sannheten er at tankene om å legge opp hadde vært der i over to år allerede. 

– Jeg begynte faktisk å tvile og vurdere om jeg skulle legge opp allerede under første periode av verdenscupen i 2020. Jeg hadde det tøft i Europa. Covid gjorde at jeg følte meg isolert og at jeg burde være redd for folk, inkludert mine egne lagkamerater, og at jeg var langt borte fra familien, sier Swirbul. 

Bunnpunktet

Verdenscupen i Davos, den siste før jul, ble et bunnpunkt for den amerikanske ungjenta. 

– Jeg hadde vært igjennom et samlivsbrudd uka før, og var helt ærlig ikke påskrudd. Så gikk jeg inn til tredjeplass, min aller første pallplass i verdenscupen. Jeg husker at jeg sto der på pallen, med munnbind, ved siden av lagvenninnen min Rosie (Brennan) som hadde vunnet, og følte meg bare tom, sier hun.  

Swirbul forteller at hun tenkte «Er dette alt? Er det dette jeg har trent for og drømt om i de siste 12 årene av mitt liv?»

Men hun kjempet seg gjennom både den sesongen og OL-sesongen 2022. 

Saken fortsetter under

Vendepunktet

I forkant av 2022-23 sesongen prøvde hun å endre innstillingen sin. Hun ville forsøke å finne en bedre balanse, slik at hun kunne fortsette å satse på en måte som kjentes mer bærekraftig. 

Men tankene om å legge opp slapp ikke taket. Midt i skiatlon-konkurransen under VM 2023 i Planica bestemte hun seg endelig, og følte seg lettet. 

– Jeg fullførte sesongen med en takknemlighet og glede for hvert eneste renn. Jeg lot følelsene strømme og lot alt synke inn. Da jeg gikk i mål i Lahti etter mitt siste verdenscuprenn og avsluttet min karriere som langrennsløper, kjente jeg på varmen og kjærligheten vi har i laget vårt, sier Swirbul. 

Saken fortsetter under

Så hvorfor ville hun da gjøre comeback nå? 

Swirbul forteller at det er flere faktorer, men ramser om følgende som noen de viktigste i podcasten Seder Skier:

• Hun er nysgjerrig på om det er mulig å komme tilbake til det nivået hun hadde på sitt beste. 
• Ønsket om å bidra i en mentorrolle i laget og dele av sine erfaringer til yngre løpere – slik andre har gjort for henne. 
• Å få representere sitt land i OL uten at det er midt i en Covid-pandemi
• Inspirasjon fra boka Four Thousand Weeks, som fikk henne til å endre måten hun ser på livet og hvordan hun vil leve det. 
• At hun rett og slett elsker den livsstilen som kommer med å trene og konkurrere