På torsdag finner det sted et spennende valg om hvem som skal styre FIS i årene som kommer. Flere store nasjoner har gått sammen for å forsøke å få fjernet den sittende presidenten, den svensk-britiske – og nå georgiske – Johan Eliasch. Her er hva de er misfornøyde med under den nåværende FIS-ledelsen.

Her kan du lese hele skrivelsen som skiforbundene fra Østerrike, Tyskland, Norge, Sveits og USA har sendt inn til FIS før torsdagens valg på FIS-kongressen i Beograd.
Men de trenger å få med seg flere andre nasjoner. Dersom Eliasch lykkes med å få støtte fra mange mindre nasjoner, kan han kanskje beholde makten. Uansett ligger det an til å bli en svært spennende torsdag for alle som følger internasjonal skisport.
Her er brevet fra de nevnte nasjonene til FIS:

Herr president,
herr generalsekretær,
herr administrerende direktør

I løpet av de siste to årene har flere nasjonale skiforbund ved gjentatte anledninger uttrykt alvorlige bekymringer knyttet til forbundets økonomiske styring, åpenhet, bærekraft og strategiske retning.
Disse bekymringene har gjentatte ganger blitt avvist av FIS-ledelsen som:
* «rent nonsens»,
* «uriktige påstander»,
* «dårlig oppførsel»,
* og «grunnløs ærekrenkelse»

Den reviderte EY Comprehensive Audit Report 2025 bekrefter nå flere av spørsmålene som tidligere er blitt reist av de nasjonale skiforbundene (NSA).
EY bekrefter uttrykkelig blant annet:
den betydelige reduksjonen i FIS’ egenkapital og reserver,
bruken av opptjente overskuddsmidler til å finansiere utbetalinger,
samt bekymringer knyttet til bærekraften i forbundets økonomiske situasjon.

Ifølge de reviderte tallene falt FIS’ egenkapital fra 78,2 millioner sveitsiske franc (CHF) i 2023 til 43,0 millioner CHF i 2025 – en nedgang på om lag 45 prosent på bare to år.
Samtidig ser det ut til at det godkjente budsjettet for 2026 igjen er sterkt avhengig av ekstraordinære olympiske inntekter, til tross for at disse økonomisk sett burde fordeles over en hel olympisk syklus.
Særlig bekymringsfullt er det faktum at FIS selv den 5. september 2025 distribuerte et detaljert dokument med tittelen «Periodised Olympic Cycle Budget 2026–2029» til alle NSA-er.
Dokumentet viser tydelig at forbundet internt har benyttet en normalisert og periodisert tilnærming til den olympiske syklusen for å vurdere sin faktiske økonomiske situasjon og langsiktige bærekraft.

Samtidig har den eksterne kommunikasjonen overfor NSA-ene og den bredere FIS-familien fortsatt i hovedsak å fokusere på ekstraordinære årsresultater, rekordomsetning, omløpsmidler og historisk høye utbetalinger.
Dette skaper en dypt bekymringsfull inkonsistens.
På den ene siden ser de interne økonomiske planleggingsdokumentene ut til å erkjenne den sykliske karakteren ved olympiske inntekter og den strukturelt langt svakere langsiktige økonomiske virkeligheten for forbundet.
På den andre siden har den eksterne kommunikasjonen gjentatte ganger fremhevet ekstraordinære årsresultater og en «rekordsterk» økonomisk prestasjon uten samtidig å gi en like tydelig og transparent forklaring på:
* den betydelige svekkelsen av reserver og egenkapital,
* avhengigheten av ekstraordinære effekter fra den olympiske syklusen,
* den omfattende bruken av opptjente overskuddsreserver,
* samt de stadig tydeligere langsiktige strukturelle bærekraftsrisikoene for forbundet.

De samme bekymringene oppstår også i forbindelse med den metoden som er benyttet for inntektsføring av olympiske inntekter, oppløsningen av skjulte reserver i resultatregnskapet, samt innregningen av den fulle verdien av Infront-relaterte inntekter i tidligere regnskapsperioder, selv om de tilsvarende delutbetalingene fortsatt mottas i kommende år.
Samlet sett skaper disse regnskaps- og kommunikasjonsmetodene et alvorlig inntrykk av at fremtidige inntekter, ekstraordinære effekter og regnskapsmessige variasjoner bevisst kan ha blitt fremskyndet for på kort sikt å presentere et kunstig styrket økonomisk bilde, mens den underliggende strukturelle økonomiske svekkelsen i forbundet i realiteten er betydelig mer alvorlig.

Dette handler ikke lenger bare om tekniske regnskapsspørsmål.
Det handler om påliteligheten, åpenheten, fullstendigheten og integriteten i FIS’ egen økonomiske kommunikasjon.
I tillegg oppstår det alvorlige spørsmål om styring og selskapsledelse (governance) når det gjelder hvorvidt rådsmedlemmene og de nasjonale skiforbundene til enhver tid har fått fullstendig, balansert og tilstrekkelig transparent informasjon om forbundets faktiske langsiktige økonomiske situasjon.
Det gjenstår også betydelige bekymringer knyttet til håndteringen av strategien for medierettigheter til verdensmesterskapene.

Basert på den informasjonen som for tiden er tilgjengelig, ser det ut til at tilbudet som ble mottatt i september 2021 i det minste i stor grad lå på samme nivå som det daværende kommersielle rammeverket.
Til tross for dette ble tilbudet avvist etter at det tilsynelatende var blitt kommunisert at kun et tilbud i størrelsesorden 500 millioner CHF ville være aktuelt.
Det ser deretter ikke ut til at det ble gjennomført noen strukturert motforhandling, og den kommersielle dialogen synes i praksis å ha stoppet opp.
På denne bakgrunnen blir den strategiske logikken bak den senere valgte kommersielle tilnærmingen stadig vanskeligere å forstå.

Ifølge den informasjonen som for tiden foreligger, ser modellen som til slutt ble gjennomført ikke bare ut til å ha ført til betydelig høyere interne drifts- og personalkostnader, men også til vesentlig lavere forventede inntekter og dermed betydelige tapte inntektsmuligheter for forbundet.

Etter normal forretningspraksis kunne man etter tilbudet i 2021 med rimelighet ha forventet en strukturert forhandlingsprosess som i det minste ville ha generert gradvise verdiøkninger.
I stedet ser den nåværende strukturen, til tross for kraftig økte interne kostnader, ut til å ha ført til et samlet sett betydelig svakere økonomisk resultat for FIS.
Samlet sett reiser disse utviklingstrekkene alvorlige spørsmål om styring og tillitsansvar når det gjelder:
* den underliggende beslutningsprosessen,
* de kommersielle forutsetningene som er lagt til grunn,
* hensiktsmessigheten av de forhandlingene som er gjennomført,
* fullstendigheten av informasjonen som er gitt til beslutningsorganene,
samt de økonomiske konsekvensene for forbundet og medlemsforbundene.

Ytterligere bekymringer oppstår også knyttet til håndteringen av betydelige rettstvister og forlikssaker. Vi har særlig forstått at et forliksforslag på om lag 3 millioner CHF ble lagt frem i april 2025 i forbindelse med Tridem/Pirzer-saken for å gjøre opp de fremsatte kravene. Dette forslaget skal etter sigende ha blitt avvist, mens den økonomiske belastningen for forbundet som følge av dette nå rapporteres å overstige 5 millioner CHF. Dersom dette stemmer, oppstår det ytterligere alvorlige spørsmål knyttet til prosessstrategi, økonomisk risikostyring, forholdsmessighet i beslutningstakingen og håndteringen av vesentlige økonomiske risikoer innenfor forbundet.

Samtidig mener vi det er viktig uttrykkelig å fastslå at også FIS Council (FIS-rådet) i økende grad ser ut til å ha blitt satt i en umulig situasjon.Den informasjonen som for tiden er tilgjengelig, reiser alvorlige spørsmål om hvorvidt rådets medlemmer noen gang har fått fullstendig, balansert og tilstrekkelig detaljert informasjon før viktige strategiske og økonomiske beslutninger.

Særlig alarmerende er det at de økonomiske dokumentene vi er blitt kjent med etter sigende ble sendt til rådets medlemmer bare noen få timer før det siste rådsmøtet. En slik praksis er grunnleggende uforenlig med god styring og gjør det i praksis umulig å utøve meningsfull kontroll og tilsyn basert på tillit fra rådets side.

Like bekymringsfullt fremstår tilsynelatende mangler i etterlevelsen av vedtektene, blant annet fraværet av formelle anbefalinger fra rådet vedrørende forslag til kongressen, til tross for disse sakenes klare vedtektsmessige betydning foran den kommende kongressen.

Samlet sett vokser inntrykket av en styringsstruktur der kritiske økonomiske realiteter, risikoer og strategiske konsekvenser muligens ikke er blitt kommunisert til beslutningsorganene på en tilstrekkelig transparent og tidsriktig måte. Dette er ikke lenger bare et politisk spørsmål. Det handler i sin kjerne om: styring, institusjonell integritet, åpenhet og tillitsansvar. På denne bakgrunn er umiddelbar og fullstendig åpenhet overfor rådets medlemmer og de nasjonale skiforbundene før den kommende FIS-kongressen avgjørende.

Rådets medlemmer og de nasjonale skiforbundene må endelig gis mulighet til å utøve sine vedtektsfestede rettigheter og plikter på grunnlag av fullstendig, balansert og transparent informasjon. Særlig gjelder at: * all relevant økonomisk informasjon og de underliggende forutsetningene må offentliggjøres fullt ut, * styrings- og beslutningsprosessene knyttet til de identifiserte problemene må klargjøres på en transparent måte og en uavhengig ekstern gjennomgang av de identifiserte styrings-, finans-, regnskaps- og kommersielle spørsmålene må igangsettes umiddelbart.

De identifiserte problemene kan ikke lenger håndteres gjennom ordinære interne forklaringer eller nøye kontrollerte kommunikasjonsinitiativer. De undertegnende nasjonale skiforbundene vurderer derfor aktivt å kreve en fullstendig uavhengig ekstern gransking av forbundets styring, økonomiske forvaltning, regnskapsføring og strategiske beslutningsprosesser. Denne gjennomgangen må også omfatte en vurdering av hvorvidt beslutninger som er tatt, informasjon som er tilbakeholdt, anvendte regnskapsmetoder eller mangler i styringen kan ha påført forbundet og medlemsforbundene økonomisk skade. I den grad det er hensiktsmessig, må eventuelle ansvars- og erstatningskrav som følge av brudd på tillitsplikter, styringsforpliktelser, vedtektsfestede plikter eller utilbørlig ledelsesutøvelse vurderes grundig og uavhengig.

Ettersom FIS-kongressen nå bare er få uker unna, kan disse spørsmålene ikke lenger utsettes. Forbundets integritet, troverdighet og langsiktige stabilitet står nå på spill. Det er dypt beklagelig at situasjonen har nådd dette punktet.

Ansvaret for denne eskaleringen ligger imidlertid først og fremst hos dem som gjentatte ganger har avvist legitime bekymringer, unnlatt å gi transparent informasjon og, til tross for den stadig tydeligere forverringen av den økonomiske situasjonen, fortsatt har presentert et vesentlig forvrengt bilde av forbundets økonomiske virkelighet. Dersom det nå ikke følger en passende og transparent reaksjon, kan de nasjonale skiforbundene og andre interessenter til slutt bli tvunget til å benytte ytterligere virkemidler som står til deres rådighet for å beskytte forbundets interesser, integritet, økonomiske stabilitet og troverdighet.

Med tanke på alvoret i de identifiserte problemene sender vi denne korrespondansen i kopi til medlemmene av FIS-familien (via BCC) for å sikre full åpenhet og institusjonelt ansvar.

Med vennlig hilsen

NSA (de nasjonale skiförbundene) fra Østerrike, Tyskland, Norge, Sveits og USA (i alfabetisk rekkefølge)