Sjur Røthe: – Jeg er absolutt blitt en bedre skiløper på de åra jeg har vært på landslaget, men du er nødt til å stadig bli bedre for å henge med i teten

Landslagsveteranen er ferdig med løpesesongen. Nå er det fullt fokus mot skisesongen.

I starten av barmarksesongen var det flere av eliteløperne som prioriterte løpekonkurranser hardere enn tidligere sesonger. Bortfall av rulleskirenn på grunn av koronapandemien er en grunn til større fokus på løping, påfyll av motivasjon en annen.

– Å fokusere mer på løping er noe jeg gjorde denne sesongen for å utfordre meg selv på litt andre ting enn det jeg har gjort før. Jeg begynner å bli litt eldre, og hadde lyst til å gjøre noe litt annet, sier Sjur Røhte.

Han synes han oppnådde det han hadde satt seg fore med løpingen.

– Jeg føler at det fungerte greit, og jeg er i bedre form nå enn jeg pleier å være på denne tida, men jeg kjenner at jeg har gjort mitt på den arenaen.

– Nå går det slag i slag framover mot neste landslagssamling, som er i august, sier Røhte, som verken sliter med motivasjon eller treningsfokus når han går løs på den delen av sesongen der selve grunnmuren for sesongens prestasjoner skal legges. 

Tettpakket program
Innen samlingen i august skal det legges ned over hundre treningstimer, i tillegg til en ukes ferie. Røhte har timeplanen klar.

– Jeg legger opp til over 90 timer trening i juli, så da går det jevnt. Hovedfokus er på mengde, med mange lange, rolige økter, sier han til Langrenn.com Pluss.

Det betyr uker med opp mot 30 timer trening, og mange dager med doble økter. Totalt trener Røthe omtrent 900 timer i året, og ettersom han har hatt stabil progresjon de siste sesongene, ser han ingen grunn til å endre vesentlig på det inn mot kommende sesong.

Langturene varer normalt i to-tre timer, og går i rolig tempo, enten det er rulleski eller løp.

På hardøkter går det gjerne i drag med litt lengde rundt terskelintensitet og samlet tid på en time eller mer framfor korte økter med «all out»-intervaller.

– Jeg starter som regel svært kontrollert, og jeg går ikke helt i kjelleren før eventuelt helt på slutten av siste runde. Det er veldig konkurranselikt, sier Røhte.

Veteran
Røthe, som debuterte i verdenscupsammenheng med 5-mila i Trondheim i 2009, går inn i sin tiende sesong med elitelandslaget.

32-åringen fra Voss er med det en av veteranene på elitelandslaget denne sesongen.

Røthe er den eneste som er igjen av de som var på laget da han startet:

Petter Northug Jr., Tord Asle Gjerdalen, Eldar Rønning, Petter Eliassen og Kristian Tettli Rennemo har lagt opp på verdenscupnivå, mens Martin Johnsrud Sundby ble vraket fra landslaget i år og satser på eget initiativ.

I løpet av karrieren har Røthe sett både trender og enere komme og gå, og det påvirker konkurransene både taktisk og fysisk.

– Min måte å gå på nå er ikke den samme som den har vært, sier han.

Røthe opplever også at nivået blant de beste har hevet seg gradvis igjennom hans karriere så langt.

– Jeg er absolutt blitt en bedre skiløper på de åra jeg har vært på landslaget, men du er nødt til å stadig bli bedre for å henge med i teten.

– Toppnivået internasjonalt er jevnt skyhøyt, og du kan ikke ligge på det samme nivået som i fjor hvis du skal hevde deg, sier Sjur Røthe til Langrenn Pluss.

Han trekker fram at det alltid er en eller et par enere som dominerer, og at måten de går påvirker resten av feltet.

– Det er alltid noen med spisskompetanse. Før var det Petter Northug, Dario Cologna og Martin Johnsrud Sundby. Nå har vi Johannes Høsflot Klæbo og Aleksandr Bolsjunov. Det er viktig for sporten, sier Røthe, og fortsetter:

– Bolsjunov er mer som Dario (Cologna) og Martin (Johnsrud Sundby), mens Johannes (Høsflot Klæbo) er mer et ekstremt fartsmonster, sier han.

– Det er som regel de beste som går fortest hver helg uansett, men det er greit å vite hvem man møter.