– Jeg liker å gå på tur, men selv det ble kjedelig for et knapt år siden, sier Celine.

24-åringen er nylig ferdig med en samling med de andre landslagsjentene på Os i Østerdalen. Samlingen blir betegnet som «veldig bra» med mye og hard trening og godt samvær med de andre landslagsutøverne.

– Jeg er glad for at jeg fikk fortsatt tillit på landslaget. Nå hadde jeg uansett ikke lagt opp, men det å være på landslag gjør alt så mye enklere. Jeg får trene med verdens beste, får god hjelp og oppfølging, sier utøveren på sprintlandslaget.

Den korteste øvelsen er hennes favoritt.

– Jeg liker også distanserenn og er med på det. Sprinten tar så lang tid med kvalifiseringer og finalen så du er fortere ferdig med distanserenn, men jeg liker sprinten og nervepresset forbundet med den. Psykisk er den så spennende.

Gode meritter
VM i Val di Fiemme er det store målet for vinteren.

– Først må jeg tilbake på mitt beste fra før. Klarer jeg det, er det ikke langt fram til medaljekamp, sier hun.

To ganger har oslojenta vært på pallen individuelt i verdenscupen. Som sisteårsjunior i 2008 ble det andreplass i Davos. Tre år senere ble det en tredjeplass i Liberec.

I lagsprint har hun vært fire ganger blant de tre beste. Som junior ble det en individuell sprintmedalje allerede som 17-åring, et par måneder før hun ble 18.

Som sisteårsjunior ble det junior-VM-gull i stafett, og som førsteårssenior ble det NM-gull på Gjøvik. Både i VM 2009 og 2011 og OL 2010 deltok hun på sprinten.

Det beste individuelt er 6. plassen fra OL. I lagsprint ble det en 5. plass i Whistler Olympic Park.

– Jeg ser i hvert fall satsingen fram mot OL i Sotsji. Ei medalje er målet, sier Njård-jenta.

Fortsetter nedenfor bildet

Celine Brun-Lie går gjerne distanserenn, men liker sprinten best. Bildet er fra tre-mila i Holmenkollen sist vinter. Foto: Erik Borg.

Trengte pause
I et og et halvt år hadde det buttet for Celine da det stoppet opp i november i fjor.

– Det var viktig at jeg tok en pause akkurat da, men jeg hadde ikke trengt å ta den så mye tidligere.

I to måneder brukte hun tiden til å tenke på satsingen og trene det hun følte for. I januar var hun igjen ikledd startnummer.

– Det som skjedde er i etterkant en nyttig erfaring både i forhold til idretten og noe jeg kan ha nytte av senere i livet. Jeg er blitt mer klar over mine grenser og hva jeg kan tåle, og jeg slo fast overfor meg selv, selv om jeg vel visste det innerst inne, at jeg ikke var ferdig med satsingen, men det må og skal være gøy.

Rolig sommer
Vanligvis reiser Celine mye om sommeren. I år har skiløperen vært mye hos foreldrene på Smestad i Oslo og på familiens hytte på Nesodden.

– Det har vært godt å være hos mamma og pappa og ha en fast base. Jeg har fått roet meg ned.

Celine er blitt mer bevisst på det å ha godt med overskudd.

Trenes det ikke tradisjonelt, trekker kajakken.

– Jeg gjør det ikke så ofte, men det er en fint å være ute på Oslofjorden.

Bor der alle bor
I Trondheim har hun studert på NTNU i fem år. To fulle studieår er unnagjort av sivilingeniør-studiene. Kommende høst blir det ett fag eller ingenting. Sist høst var det studier på halvtid.

– Men det var nok ikke studier på halvtid alene som gjorde at det bikket over. Det var mer helheten og at det ble for mye totalt sett.

Bostedet har lenge vært Byåsen, hvor det er flust av gode skiløpere.

– Jeg bare havnet der, og det er praktisk å bo der med kort vei til skiløypene.

Tro mot klubben
Selv etter fem år i trøndernes hovedstad er klubben Njård.

– Så lenge jeg skal satse skal jeg gå for den klubben. Den er klubben i mitt hjerte. Vi er som en familie.

– Er det ikke upraktisk å bo så lang borte fra klubbmiljøet?

– Mange fra Njård er i Trondheim. Vi har vært opp mot ti løpere. Siden jeg er med på landslag, har jeg heller ikke behov for så mye klubbaktiviteter.