September var ingen god treningmåned for meg. Noen få dager etter hjemkomsten fra forrige samling i Park City ble jeg forkjølet og måtte ta det med ro en drøy uke.

Bente Skari ble for første gang slått denne høsten  i testløp.
Det var ektemannen Geir som fikk til et kanonløp, og slo Bente med 23
sekunder.

En kort beskrivelse av meg selv og hvordan det
startet:

«Jeg ble født i Lørenskog 10. januar 1972. Da jeg var ett år
gammel flyttet familien til Enebakk.

For 3
år siden flyttet jeg til eget hus i Nannestad. Her har jeg unike
treningsmuligheter i Romeriksåsen hele året.

Jeg har
alltid likt å gå på ski og å ferdes i skog og mark. Oppveksten i Enebakk, med
mange turer sammen med familie og venner året rundt har gitt meg ekte glede ved
å gå på ski. Allerede som 3 åring deltok jeg i min første
konkurranse.

Det var
klubbmesterskap i Enebakk IF, og en måtte være 5 år eller eldre for å få delta.
Etter å ha skreket i minst en time fikk jeg lov til å starte. Jeg fikk
startnummer 9, og trodde at jeg måtte komme først i mål for å vinne. Det klarte
jeg selvfølgelig ikke, så jeg ble meget skuffet og gråt da jeg gikk over
målstreken. Men det viste seg at jeg likevel var raskest og vant 5 års
klassen!»

Fra jeg
var 3 år til jeg begynte å trene systematisk ved 9 års alderen, var min
skierfaring basert på lek og moro. Jeg lekte mye, hele døgnet, særlig ute på ski
og vinteren. Når jeg skulle spise måtte moren min bære meg inn på badet med
skiene på bena. Der sto jeg og spiste til jeg ble båret ut i snøen
igjen.

Det at
jeg lekte mye på ski er en av mine største fordeler som skiløper i dag. Det
lærte meg først og fremst ekte skiglede. I tillegg fikk jeg ski-følelsen inn med
morsmelken, som i dag er helt avgjørende for teknikk og
balanse.

I
tillegg har min far lært meg å være tålmodig og heller trene mindre, men
effektivt. Han har også lært meg hvor viktig det er å trene mye teknikk,
spesielt i ung alder.

Som
person er jeg rolig og avslappet. Urettferdighet gjør meg derimot opprørt. Jeg
er målbevisst og pedantisk med det som er viktig, mens jeg bryr meg mindre om
uvesentligheter. Trivsel betyr veldig mye for meg. Utenfor sesongen bruker jeg
mye tid på jakt og fiske med  min
faste turkamerat – hunden min Mira. Gitaren har også blitt min faste følgesvenn
året rundt så sant det er praktisk mulig.»

– Du får vise fram rekveden , kommanderte pressesjef Rolf Nordberg under pressekonferansen etter den dramatiske herrestafetten på Ullsheim i går. Odd Bjørn Hjelmeset viste deretter fram dei maltrakterte stavane til Thomas Alsgaard som bokstaveleg talt stupte salto ut av NM-løypene under denne meisterskapen.

Dei tre langrennsløparane Roger Aa Djupvik og brørne Odd-Bjørn og Roar Hjelmeset har fått ein ny klubb, Fjellhug/Vereide-Hyen Skiklubb.

Under voldsom jubel frå eit svært entusiastisk Ullsheim-publikum sikra den lokale favoritten Odd Bjørn Hjelmeset seg bronse på den avsluttande 5-mila i går. Gullet gjekk oppskriftsmessig til Erling Jevne.

Vi hadde sett fram til et eventuelt intervju med Odd-Bjørn Hjelmeset hele ettermiddagen, og hadde avtalt med Radio Åmot at vi skulle «låne» ham av dem utpå kvelden en gang.

Sesongforberedelsene mine har gått veldig bra, og i siste halvår her jeg vært med på ca. 80 samlingsdøgn, i tillegg har jeg vært med på diverse konkurranser.

Hei alle sammen og Godt Nytt År!
Sist jeg hadde kontakt med dere, skulle jeg gå Verdenscuprenn i Kiruna. I Kiruna gikk det veldig bra, jeg tok min første Verdenscup-seier, og for to dager siden tok jeg min første Norgesmester-tittel.
I mellom disse to rennene har jeg gått 13 skirenn derav, tre stafetter, fem sprintrenn og fem vanlige skirenn. Så langt i sesongen ligger jeg som Nr. 5 i Verdenscupen.