Jeg bor midt i løypetraseen og kjenner hver eneste meter av løypa, og det at jeg har løpt og trent siden jeg var 8-9 år gammel.

Og foran lørdagens løp var jeg så nevøs at jeg ikke kan huske sist jeg har vært så nervøs før en konkurranse. Nervøs fordi jeg var redd for at jeg ikke var i form og fordi jeg visste at formen kun var bra nok til å løpe på rundt 35 minuter!

Det hele gikk greit fra start av, men 2 km ble passert på 6,50 helt uten anstrengelser, men så begynte det jeg fryktet. Tiden 36.44 på 10 km er ikke bra, men jeg brøt ikke, og jeg får trøste meg med at jeg sannsynligvis får rettet på skadene som så mange ganger før. Jeg nekter å gi opp skisatsingen da jeg bestemt mener at jeg har noe i sporet å bevise.

Nå deltok det også noen langrennsløpere, men noen sterke tider kan jeg dessverre ikke berette om fra den kanten. Kristen Aaby løp fort, fryktelig fort og ble nummer seks med tiden 31.52. Slått med 57 sekunder av Bjarte Vik, Gjesdal.

Jeg savnet noen kretslagsløpere fra Buskerud langrenn, men de skulle visst på høydeopphold om ikke så altfor lenge, så de er unnskyldt! Et løp er en hard påkjennelse for kroppen og kanskje ikke så lurt å dra i høyden med en sliten kropp…

Skihilsen

Gjermund Hellerud