Resultatene har ikke vært all verden å skryte av denne sesongen. I fjor gikk det meste på skinner og jeg var i veldig god form store deler av sesongen. Jeg fikk prøvd meg i verdenscuprenn og vant også – så langt mitt eneste individuelle NM-gull – på Vang!

Forklaringen på hvorfor jeg har gått så dårlig som jeg har gjort er følgende: Under en klassisk rulleskiøkt setter den ene staven seg fast i asfalten og jeg pådrar meg en skikkelig strekk i skulderen. Den har sittet i så hardt og så lenge at jeg i den siste tiden har brukt kiropraktor for å løse opp i problemet.

Nå fungerer det mye bedre, men helt bra er det ikke – ennå!

Sist helg vant jeg nordnorske-mesterskapet på 10 km klassisk. Da fungerte ting bedre enn på veldig lenge. Det har gitt meg troen på at det bare kan gå en vei nå: Oppover!

Det har for alvor begynt å løsne. Bedre sent enn aldri. Søndag får vi svaret på om formen er bedre. Sprinten lørdag har jeg forlengst bestemt å stå over.

Vi snakkes!

Tore Olsen.