Første oppgave for å finne ut hvilken festesmøring en skal bruke akkurat i dag er å sjekke temperatur og snø. Velg deretter dagens smøremetode og produkt.

Generelt er det noen grunnleggende regler en kan følge, men husk ingen regel uten unntak:

Relativt løs og fin snø, samt minusgrader, da er det tørrvoks.

Er det minusgrader i lufta og harde forhold, er det klister med dekning.

Er det våt snø og varmegrader i lufta er det klister.

Hver enkelt ski har ulike typer spenn og ulik høyde på smørelommen. Man må smøre tykkere, bygge opp med flere lag der skia er høyest. Det blir en slags omvendt pyramide med smøring.

Krevende ved fallende snø
- Ved den helt nye snøen og med fortsatt fallende snø er det vanskelig å få feste. Ofte er snøen veldig finkornet og snøen rekker ikke feste seg til underlaget. Både temperatur og luftfuktighet avhenger av hvilken type festevoks en skal bruke på dette føret, forteller Roy Pedersen.

Roy Pedersen har lang erfaring og fartstid i Skiforbundet. Han er festeansvarlig og vet hva han snakker om når han anbefaler ulike typer festesmøring, men det finnes dessverre aldri et fasitsvar.

Les videre nedenfor bildet

Et monter over en rekke smurninger fra gamle dager hos Skimuseet i Holmenkollen. Som man ser har "alltid" utvalget vært stort. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Fast natursnø er drømmeføre
- Mitt drømmeføre er når det er fast natursnø, en hard masse med faste og fine spor. Ofte er det god gli og enkelt å smøre. Er det flere dager med stabilt vær og temperatur får vi et slikt føre.

- Dette føret handler om en variant av kald tørrvoks. Fuktigheten avgjør nøyaktig hvilken type, men de fleste variantene sitter hvis en ser hvilken temperatur det er den dagen, sier Pedersen.

Natursnøen forandrer seg raskt når det blir varmegrader og den blir påvirket av sol og nedbør.

- Denne snøen gir aldri likt føre. Er det finkornet snø er føret vanskelig og det setter seg både is og kladder raskt i smøringen. På dette føret kan rubbeski være det mest vellykkede valget.

Rødklister på finkornet snø blir ofte for aggressiv. Universalklister er en meget bra klistertype på slikt føre. Husk å alltid legge et grunnklister i bunn.

Våt og grovkornet snø
- Rekker snøen å bli grovkornet og det fortsatt er mildt fungerer rubbeskiene dårlig, men klister som tåler litt endringer er ofte vellykket. Kornstørrelsen avgjør om det er klister med dekning.

- Det er vanskelig å avgjøre disse snøtypene, men en ser ofte på snøen om en må legge en mykere voks som dekning på klisteret.

- Omdannet snø er ofte litt isete og hardt. Lett og raskt føre, lett å få feste. Klister med dekning er et typisk slikt føre.

- Det anbefales å ha et skipar som er noe stivere og har en noe høyere smørelomme enn en vanlig kaldski. Dette gjør at slitasjen på smøringa ikke blir for stor, fortsetter festesjefen.

Les videre nedenfor bildet

Illustrasjonsbilde med et utvalg klister fra ulike merker. Bilder fra leverandørene. Grafikk: Langrenn.com.​

Legg alltid topplaget ute
- Topplaget på klister med dekning legges alltid ute etter at skia har blitt kaldt og klisteret er blitt hardt.

Legges det klister med dekning må en alltid starte med en hard klister, deretter et tynt lag med universalklister. Dette dekkes med en tørrvoks.

- Tørrvoks må dekke klisteret. Dette gjør at en unngår at klisteret fryser og får dårlig feste. Det er viktig å holde klisteret klebrig under tørrvoksen.

Mye omdannet kunstsnø i World Cup
I World Cup er det mye omdannet snø, men ofte ulike blandingsforhold mellom natursnø og kunstsnø.

- Er det kun kunstsnø er det så å si alltid en eller annen form for klister, forteller Roy Pedersen.

- Er kunstsnøen blitt blandet med natursnø, er det som regel alltid klister i bunn dekket med tørrvoks. Dette spesielt om det er finkornet snø.

- Er blandingssnøen mer grovkornet er universalklister med sølv et godt tips.

- Kunstsnøen i Norge er annerledes enn den som finnes i Europa. Norsk kunstsnø er mer grovkornet og har skarpere snøkrystaller.

- Luftfuktigheten i Europa er ofte lavere enn i Norge og dette er kanskje årsaken til at kunstsnøen har en annen konsistens. Den er mer finkornet lenger sør, avrunder Roy Pedersen.