Som førsteårssenior er det sterkt å bli nummer 13. Med det var hun fjerde beste norske. Bare slått av rutinerte løpere som Skari, Pedersen og Nilsen.

– Jeg prøvde å starte i et fornuftig tempo. Etterhvert kjente jeg det gikk lettere – da var det ikke noe vits å spare på kruttet, sier hun engasjerende.

Og:

– Det var mange flate partier i løypa. Jeg prøvde hele tiden å stå på – holde frekvensen oppe. Det er i slik terreng sekundene røyner på.

– Det var nesten så krampa tok meg. Jeg er litt ustø i beina nå, sier Skofterud og støtter seg til rekkverket.

Nå håper hun på å få gå onsdagens verdenscuprenn i Sverige – og kanskje Falun neste helg.

– Det hadde vært moro. Men da er det også slutt…