Diskusjonen om stavlengde har de siste par årene blomstret i takt med utviklingen i staking.

Som et ledd i å bevare festevoks besluttet det Internasjonale Skiforbundet (FIS) en begrensning på stavlengde på ~85% av kroppshøyde (KH) (83% av kroppshøyde inklusiv skisko; målt fra pigg til innfesting av håndtaket).

I denne artikkelen vil jeg oppsummere hvilken effekt stavlengde har på prestasjonen i staking, sett fra et vitenskapelig perspektiv.

I alle studiene jeg henviser til er det testet den akutte effekten av lengre staver. Det vil si at ingen trening med lengre staver i forkant av prosjektene er gjennomført.

Den prosentvise stavlengden jeg beskriver er total stavlengde (fra pigg til topp av håndtak) / netto kroppshøyde.

For mer utdypende informasjon referer jeg til artiklene som er merket i tekst med «(romertall)».

Hvilken stavlengde har utøvere benyttet?
Temaet stavlengde er ikke noe nytt i et historisk perspektiv og har blitt diskutert i flere tiår.

På 1970-tallet benyttet utøvere generelt en stavlengde på ≥80% KH. Med introduksjonen av skøyting på 1980-tallet økte også stavlengden i klassisk, der enkelte løpere gikk med staver opp mot 93% KH (III).

Utover 1990-tallet og 2000-tallet har stavlengden vært stabil, med en selvvalgt stavlengde på mellom 82-84% KH hos eliteløpere i Norge (II).

De siste par sesongene har kun et fåtall utøvere benyttet stavlengde >85% KH, slik at det nye regelverket vil få liten praktisk betydning for de aller fleste.

Påvirker stavlengde prestasjonen i staking?
La oss ta det aller viktigste først: Stavlengde påvirker hastigheten, men du klarer ikke å «føle» eller «se det». Forskjellen er så liten at den må måles objektivt (I-III).

Vi finner heller ingen god sammenheng mellom kroppshøyde og effekten av stavlengde, slik at en kort og lang person vil ha tilsvarende effekt av lengre staver.

I en nylig publisert studie gjennomført på rulleskimølle (I) testet 9 mannlige løpere effekten av 84% og 88% KH på arbeidsøkonomi og prestasjon (1000-m test, ~3 min) i slak motbakke (2,5°).

Løpere brukte mindre oksygen («bedre arbeidsøkonomi») på en gitt hastighet med 88% KH samt presterte bedre med 88% KH sammenlignet med 84% KH.

Forskjellen i arbeidsøkonomi mellom stavelengdene tilsvarte det man kan forvente av ca 4 måneder med trening for eliteutøvere, altså en liten men betydelig effekt (IV).

Prestasjonsforskjellen mellom stavlengdene var i gjennomsnitt ~2 sekunder (~1%) på 1000-m testen.

Effekten av stavlengde synes også å være ulik om du staker i motbakke eller i flatt terreng.

I en fersk masteroppgave gjennomførte 13 langrennsløpere systematisk testing av fire ulike stavlengder (81-84-87-90% KH) i motbakke og flatt terreng på rulleskimølle (III). Forsøket ble gjennomført på relativt lav hastighet (2,5 og 4,5 m/s).

Funnene viste en tilnærmet lineær forbedret arbeidsøkonomi ved økende stavlengde samt at effekten av lengre staver økte med økende helning. Ergo tyder det på at lengre staver er spesielt gunstig i motbakke, der også hastigheten er relativt lav.

Til nå har vi sett en liten- men betydelig effekt (for eliteutøvere) av lengre staver i lav til moderat hastighet. Derimot er vi mer usikre når hastigheten blir høy (slakt nedover, spurt etc.).

I en studie i samarbeid med NTG Geilo gjennomførte 30 utøvere to sprint heat med 84% og 90% KH i en tilfeldig rekkefølge (V).

Tidsanalysen (Emit tidtakersystem) viste at 90% KH var raskere enn 84% i motbakke (S2), mens det i slakt nedover var motsatt (S3, S5; figur 1). Den totale tiden brukt under sprinten var tilnærmet lik for begge stavlengdene.

Les videre nedenfor figuren

Figur 1: Øverst løypeprofil og ulike segmenter (S) tiden var analysert. Nedenfor forskjell mellom 84 og 90% KH i ulike segmenter. Data er gjennomsnitt og feilmarkører indikerer 95% konfidensintervall. N=30.* Signifikant forskjell mellom 84 og 90% KH (P < 0.05).

Hva er årsaken til endret prestasjon mellom stavlengder?
En av årsakene til at lengre staver synes å være gunstig under lav til moderat hastighet er en mindre vertikal forflytning av tyngdepunktet (mindre «ned-og-opp» bevegelse) under stavtaket (I,III).

Å flytte tyngdepunktet ned og opp koster nemlig mye energi. Med lengre staver går med andre ord ikke så «dypt» under stavtaket og det «koster» mindre å føre overkroppen tilbake til neste stavtak.

Animasjonen understreker forskjellen i teknikk mellom 84% KH (blå løper) og 90% KH (rød løper). Frekvens, kontakttid, sykluslengde samt vinkelen staven danner mot underlaget synes å være den samme med ulike stavlengder (I, III).

Les videre nedenfor animasjonen

Årsaken til at effekten av lange staver synes å være mindre gunstig under større hastigheter er mindre kartlagt. Når hastigheten øker, reduseres stavens kontakttid med underlaget, og man har mindre tid til å skape fremdrift.

Utøvere kompenserer med å sette stav-trinsen lengre foran seg («heng på stavene»). På denne måten får man litt bedre tid til å aktivere («spenne») muskulaturen.

Med lengre staver settes stavtrinsen lengre bak (se animasjon) og det kan tenkes at ved store hastigheter er dette en mindre gunstig strategi siden staven «er forsvunnet» før man rekker å gjennomføre stavtaket.

Oppsummering
Lengre staver (>85% KH) synes å være gunstig i lav til moderat hastighet og da spesielt i motbakke.

Siden ~50% av total renntid tilbringes i motbakke, samt at det er i disse partiene tidsdifferansen mellom løpere er størst (VI) vil en begrensning i stavlengde teoretisk sett kunne føre til at gevinsten av staking i motbakke reduseres noe, noe som er FIS sin intensjon med regelendringen.

Samtidig er det ikke endret stavlengde som har ført til økt bruk av staking de senere år, men kombinasjonen løyper, utstyr, utøverens teknikk og spesifikk utholdenhet i staking.

Dette potensialet er utvilsomt ikke optimalisert og hva som skjer når den nye «stakegenerasjonen» kommer forblir spekulasjoner.

Skrevet av
Thomas Losnegard, PhD, 1. amanuensis i langrenn,
Seksjon for fysisk prestasjonsevne, Norges idrettshøgskole. 
[email protected]

—

Referanser

I. Losnegard, T., Myklebust, H., Skattebo, H., Stadheim, H. K., Sandbakk, Ø., & Hallén, J. (2016). The influence of pole length on performance, O2-cost and kinematics in double poling. International journal of sports physiology and performance, doi:10.1123/ijspp.2015-0754.

II. Hansen, E., & Losnegard, T. (2010). Pole length affects cross-country skiers’ performance in an 80-m double poling trial performed on snow from standing start. Sports Eng, pp. 171-178.

III. Carlsen, CH. (2016). Effekten av ulike stavlengder på arbeidsøkonom i istaking: flatt versus motbakke. Masteroppgave, Norges idrettshøgskole. Link: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2399210

IV. Losnegard T, Myklebust H, Spencer M, Hallén J. Seasonal variations in VO2max, O2-cost, O2-deficit, and performance in elite cross-country skiers. J Strength Cond Res. 2013 Jul;27(7):1780-90. doi: 10.1519/JSC.0b013e31827368f6.

V. Losnegard, T., & Skattebo, Ø. (2016). Effekten av stavlengde på sprint-prestasjonen testet på snø (upublisert)

VI. Sandbakk Ø, Losnegard T, Skattebo Ø, Hegge AM, Tønnessen E, Kocbach J. Analysis of Classical Time-Trial Performance and Technique-Specific Physiological Determinants in Elite Female Cross-Country Skiers. Front Physiol. 2016 Aug 3;7:326. doi: 10.3389/fphys.2016.00326. eCollection 2016.