Det var under treningsoppholdet rett før VM – ulykken inntraff. Kristian var uheldig og kolliderte med en stomp gjenstand.
– Det smalt til, og det gjorde vondt. Jeg blir ikke helt kvitt det, fortsetter gullgutten.

18-åringen er første års eldre junior. Det vil si at han også neste sesong vil kunne delta i Junior-VM.

– Han har et voldsomt stort potensiale. Det sier seg vel egentlig selv. Det er åtte år siden vi hadde en juniorverdensmester sist på herresiden. Det står virkelig respekt av dette, sier en lettere rørt trener Morten Aa Djupvik til Langrenn.com

Han var en av de første som gikk ut på dagens 10 kilometer og hadde alle de antatt beste konkurrentene bak seg.
– Jeg åpnet ikke spesiellt hardt, men jeg prøvde å gå et jevnt løp. Jeg manglet det siste i bakkene. Det var ikke den helt store spruten, forteller 18-åringen på telefon fra Koplacz.
Og:
– Det var en løype som passet meg perfekt. Jeg klarte å gå ordentlig teknisk på ski, samtidig som jeg hadde en fin rytme. Man kan vel nesten kalle det et perfekt løp!

Mot slutten av løpet fikk han beskjed at konkurrentene som kom bak – ikke hadde noen mulighet til å følge åpningsfarten til vestfoldingen. Rett før stadion skjønte Kristian at det kunne gå mot gull!
– Jeg hørte at både russeren og hviterusseren gikk fort bak meg, men jeg visste at jeg hadde en god avslutning. Jeg skal love deg det var noen spennende minutter å vente i målområdet, sier Horntvedt lykkelig.

I mål skilte det tre sekunder ned til russeren på sølvplass.
Drømmen var blitt til virkelighet.
– Jeg hadde aldri drømt om at det skulle bli gull. Det er med en rar følelse jeg står her nå. Hodet skjønner liksom ikke noenting av det som har skjedd.