Hun stråler av lykke. De siste dagene har vært store for damelandslagets eldste løper:

– Det var stort med sprinten på søndag, som var min første pallplassering i verdenscupen noensinne. Dagens 6. plasss setter jeg høyt, men det mangler fortsatt mye igjen før den store formen er inne, sier 37- åringen.

Og utdyper:

– Jeg kjenner det i de bratteste motbakkene, at den stor gnisten og spruten ikke er tilstede. Klarer ikke å presse meg skikkelig. Teknisk går det brukbart, jeg klarer å holde frekvensen oppe, men så er det å holde trykket oppe da. Jeg hadde sjansen da Julia (Tsjepalova) tok meg igjen. Det ble fort en liten luke som jeg ikke klarte å tette. Dermed var det gjort. Jeg ble gående bak henne og mase. Synd at jeg ikke klarte å bite meg fast i ryggen hennes.

Før dagens 6. plass var 12. plassen fra finske Kuopio for en måned tilbake hennes beste resultat i skøyting.

– Jeg har bevist at jeg ikke er noe svakere i klassisk, understreker Hilde.

Lørdag er det klart for ny konkurranse: 10 km klassisk i Davos!

Blir du ikke sliten. Det har vært et alvorlig kjør i det siste?

– Nei, nei. Vi har så god tid til å slappe av og kose oss. Jeg gjør ikke noe annet enn å ligge på senga i mellom slagene. Jeg har ikke noe problemer med å hente meg inn igjen. Jeg har ikke merket noe til det ennå, i hvert fall…

Hun drar hjem til familien hjemme i Nybygda etter verdenscuprennet i Asiago, 19. desember. Dermed går 15 km fellesstart i friteknikk 22. desember i Ramsau fløyten. En distanse hun egentlig hadde sett frem til.

– Datoen er helt idiotisk! Det er MIN distanse, men jeg må tenke på de som er hjemme. Jeg har vært borte mye nå, og gleder meg virkelig til å komme hjem til jul. Det er mye som skal fikses og ordnes, sier Hilde til Langrenn.com.