I dag startet Hilde med god tro på en ny topp-plassering. Og hun skuffet ikke. I disiplinen som hun for to sesonger siden «hatet» – har hun nå hevet seg betraktelig. Så god er hun blitt i klassisk at hun ikke lenger blir kalt «fristil-ekspert».

– Litt deppa er jeg, men det må det väre lov til. Jeg hadde satt meg höye mål, og klarte det nesten, sier Hilde til Langrenn.com.

Men etter närmere ettertanke, smiler hun, retter på lua. Og sier:

– Det var bra sett utifra forutsetingene. Jeg får en meget bra plassering på en dårlig dag.

– Hadde jeg värt i samme formen som på torsdag tror jeg at det kunne blitt medalje. Jeg hadde i så fall värt veldig näre, sier Hilde, som var halvminuttet bak bronsen.

Nå er det tremila som betyr noe.

– Jeg er veldig sugen og spent til stafetten. Men det er tremila i fristil som er distansen min under dette mesterskapet. Jeg har stått over en distanse og er uthvilt. Mange löpere begynner å bli slitne. På tremila kan alt skje. Det blir höydepunktet for min del, sier veteranen til Langrenn.com.