Kommentar fra innsiden av langrennsfamilien: – Nå er tilliten til Skiforbundet borte!
– Alt i alt vitner dette om en ukultur som må ha vokst seg frem i Skiforbundet.
– Alt i alt vitner dette om en ukultur som må ha vokst seg frem i Skiforbundet.
Nå har vi tidligere skrevet om mørke skyer på langrennshimmelen, samt at det plutselig ble beksvart gjennom Sundbysaken. Nå finnes det knapt ord for å beskrive tilstanden i norsk langrenn lengre.
Når Martin Johnsrud Sundby sin dopingsak ble kjent, hadde Dagbladet en god og fyldig sak med betraktninger om Martin var uheldig eller om medisinbruken hans bare var toppen av isfjellet.
Nå er fasiten kommet med Therese Johaug sin dopingsak. Nå er ikke disse to sakene like i det hele tatt, med unntak av at begge er tatt i doping da.
Martin ble felt av rutiner rundt astmamedisin, mens Therese ble felt av en sårsalve.
Men ett fellestrekk er at begge utøverne stolte 100% på de råd som ble gitt av Skiforbundet, gjennom det medisinske støtteapparatet. Og det er de jo faktisk kontraktfestet til å gjøre, gjennom sine løperavtaler med Skiforbundet.
I mellomtiden har flere utøvere hevdet å ha fått medisin på samlinger og renn uten at det har vært medisinsk grunnlag for dette.
Det er ikke uflaks å bli tatt i dopingkontroll!
Den eneste grunnen til at du blir tatt er at du har ett eller flere stoff i kroppen som du ikke har lov å ha der. Dette er alle norske toppidrettsutøvere drillet på.
Alt i alt vitner dette om en ukultur som må ha vokst seg frem i Skiforbundet!
Therese sin dopingsak viser ganske klart at ingenting er endret siden Martin gikk i klisteret, og at det norske Skiforbundet opererer så langt inni gråsonen at utøverne risikerer å bli tatt med stoffer som står på den tyngste delen av dopinglista.
Norsk langrenn kunne kanskje ha klart seg med en sak, men nå som begge flaggskipene er dopingtatt så lukter dette ganske ille.
Det er helt åpenbart at disse sakene skader norsk langrenn stort, og det holder ikke lenger for Skiforbundet å hevde at vi skal skape tillit gjennom åpenhet, samt vise at vi er bedre.
Skal vi gjenskape tilliten til norsk langrenn, så må det tyngre skyts enn en komite som skal granske dette, her må det ryddes skikkelig.
Rundt om i Norge er det massevis av idrettsklubber som har gjennomført antidopingtiltak i form av ren klubb, og yngre utøvere har i hopetall tatt ren utøver modulen til Antidoping Norge.
Alle disse klubbene og utøverne forventer at hovedorganisasjonen, Skiforbundet, skal være toneangivende i ett slikt arbeid.
De fleste idrettsforbund i Norge opererer med nulltoleranse overfor doping, mens Skiforbundet har lagt seg på et helt annet nivå og ser ut til å ta alt ansvar.
Både Martin og Therese fikk bruke Skiforbundet sine pressekonferanser til å bedyre sin uskyld.
Therese la absolutt all skyld på Skiforbundet, og legen tok alt ansvar og gikk av.
Vegard Robinson Bugge sin dopingsak er ikke veldig ulik Martin sin sak. Der Robinson Bugge fikk en kald skulder fra Sykkelforbundet, fikk Martin sågar kompensasjon i millionklassen for sin dopingdom av Skiforbundet!
Jeg sliter med å forstå hvordan de samme menneskene som styrer dette nå skal gjenoppbygge tilliten til norsk langrenn.
Ørjan Jordbru
Kommentator Langrenn.com
Se også
* Skiforbundets gråsonekultur drar nasjonalidretten ned i søla (+)
* Hvor ble det av nulltoleranse for doping (+)
* Igjen henger det mørke skyer over langrennshimmelen (+)





