Kostholdet kan avgjøre spurten
– Har du ikke nok glykogen i musklene, greier du ikke å hente ut rask energi til en spurt eller et rykk.
– Har du ikke nok glykogen i musklene, greier du ikke å hente ut rask energi til en spurt eller et rykk.
Ernæringsfysiologene er enige: karbo er kroppens førstevalg for energitilførsel på moderat og hard intensitet. Dersom kroppen bare har fett å gå på, blir det vanskelig å henge med i feltet.
– Har du ikke nok glykogen i musklene, greier du ikke å hente ut rask energi til en spurt eller et rykk. Hvis kroppen kun har fett å forbrenne, greier en kanskje å ligge på en jevn hastighet, men en vil få problemer med å skifte frekvens og henge med, forklarer ernæringsfysiolog Karoline Skaara.
Karbohydrater lagres som glykogen i muskler og lever, og gir muskelcellene energi til å utføre arbeid.
– For en utholdenhetsutøver er det derfor avgjørende å få i seg nok karbohydrater og ha velfylte glykogenlagre for å prestere på topp, og klare å hente ut det siste i spurter og rykk hvor konkurranser ofte avgjøres, understreker ernæringsfysiolog Kristin B. Lundestad.
– Begynner man å kutte ned på karbohydratene i kostholdet, vil det bli vanskelig å holde intensiteten oppe under aktivitet, og man vil lettere ”gå tom/møte veggen,” sier Lundestad.
Ingrodde myter
Skaara opplever at det er en del myter og inngrodde oppfatninger om mat og trening.
– Lavkarbotrenden sitter av en eller annen grunn ganske godt, sier Skaara.
– Per dags dato foreligger det ingen god dokumentasjon på at et lavkarbokosthold virker prestasjonsfremmende i utholdenhetsidrett, snarere tvert imot, sier Skaara, og viser til Olympiatoppens anbefalinger og IOC consensus fra 2010.
– Flere studier viser at utøvere med et høykarbokosthold holder lengre enn utøvere med et høyfettkosthold. Og studier viser at også veltrente syklister på høyfettdiett ikke klarer å henge med i et rykk eller en spurt, sier Skaara, og refererer til blant annet studier fra Havemann et al. 2006 og Stellingwerf et al. 2006.
Uten glykogen blir det lite trøkk
For utholdenhetsutøvere er det viktig å finne en god måltidsrytme, og å sørge for at energibehovet og karbohydratbehovet er dekket.
– Det er viktig at en stiller med fulle glykogenlagre, ellers går en fort tom, og da blir det ikke mye trøkk i beina, sier Skaara.
– Det er en grunn til at folk har med seg gel på lomma under trening og på ritt, og at en inntar sportsdrikke med karbohydrater med jevne mellomrom underveis, sier hun, og trekker fram at karbo er kroppens raskest tilgjengelige energi.
Mer enn spurten som ryker uten karbo
Mangel på karbohydrater går utover mer enn bare spurtegenskapene. Hjernen trenger karbohydrater i form av glukose for å fungere optimalt.
– Hjernen kan kun forbrenne glukose. Hvis en har for lite av det, kan kroppen produsere ketonlegemer fra fett i stedet.
– Dette er ”reserveløsning” som brukes når man har overskudd av fettsyrer og det er liten/ingen tilgang på glukose, slik som ved et lavkarbokosthold, forklarer Skaara, og legger til at dette er en overlevelsesstrategi og ikke noen ønsketilstand for kroppen.
Dette skjer i kroppen på lavkarbo
– Rent biokjemisk er det en mer omfattende, og mer tidkrevende prosess å forbrenne fett enn karbohydrat, og det koster oss mer. Lavkarbo kan ha enkelte bivirkninger og på lengre sikt vet vi ikke nøyaktig hvor bra dette er for kroppen, sier Skaara.
Det å kutte drastisk ned på store matvaregrupper kan føre til et utilstrekkelig inntak av flere viktige næringsstoffer.
Frukt, brød og kornprodukter er ikke bare viktige karbohydratkilder, de er også gode kilder til både fiber, enkelte B vitaminer, C vitamin, enkelte mineraler og antioksidanter, poengterer hun.
Nyansert og individuelt
Skaara understreker at lavkarbo kan fungere for noen, men at det ikke finnes noen omfattende studier som tilsier at lavkarbo er egnet som prestasjonskost for utholdenhetsutøvere.
– Noen mener at de får mer energi av å gå på lavkarbo, men det er ikke bevist at det er et godt idrettskosthold. Veldig strenge lavkarbodietter er også svært lite bærekraftige, og bør dermed ikke anbefales på befolkningsnivå, konstaterer Skaara.
—
Artikkelen har også vært publisert på SkiAktiv.no. Etter at de ikke lenger ønsket å videreføre det nettstedet har Langrenn.com kjøpt det, med tilhørende innhold, og på den måten sikret at ovenstående fagartikkel føres videre her på nettavisen Langrenn.com, til nytte for langrennsfamilien og det øvrige idrettsmiljøet.





