Selv har jeg slitt med rygg og hofteskader siden 1993, men det toppet seg på senhøsten 1994 da jeg løp et skogsløp over 20km – hvor jeg fikk store smerter midtveis – men sta og egen som jeg er – løp jeg til mål med det resultatet at jeg nesten ikke kunne belaste den ene hofta i en måned etterpå. Helt frem til våren 2000, var ryggenhoftene svært ustabile. Jeg fikk trøbbel med låraene og knærne, men med god hjelp av Jonny Høgset og en lokal fysioterapeut, samt en kiropraktor , fungerer den i dag nesten 100%.

Men:

Jeg har følgende diagnose: ØRSMÅ MIDTSTILLTE PROLAPSER I 4. OG 5. SKIVE, SAMT LETTE DEGENERATIVE FORANDRINGER.(Degenerative forandringen=slitasjeforkalkninger)
Det var min diagnose!

Det er mange yngre og eldre langrennsløpere i dette landet som sliter med større problemer enn meg i hofte og ryggpartiet. Noen er blitt operert med hell, andre uten, og for noen er en aktiv karriere redusert til ”lett trim”.
Og det virker som om disse lidelsene blant langrennsløpere er økende, men dettte blir en subjektiv vurdering siden det ikke finnes registrering av denne typen, og fordi det er vanskelig å vurdere om dette skyldes idretten alene eller om andre faktorer spiller inn.

Det vi kan si med sikkerhet er at langrennssporten har forandret seg veldig mye de siste 15-20 årene.
SKØYTINGEN er stor belastning av hoftepartiet ogman kan vel ikke si annet enn at det er en svært unaturlig måte for mennesker å bevege seg på. Og blant de fysioterapeuter og kiropraktorer jeg kjenner, får skøytingen mye av skylda for skadene i rygghofteparti hos langrennsløpere.

STAKING er en stor belastning for ryggen, og med feil teknikk, vil jeg tro det kan oppstå skader. Noen bruker hele ryggen, noe som er riktig, mens andre kanskje bare bruker deler av ryggen, og vil med det få en økt belastning på de delene – og kan pådra seg belastningsskader.

TRENING, først og fremst systemastisk, starter i altfor ung alder.

KONKURRANSER: Løpere konkurrerer mye oftere enn tidligere, og konkurranser er ekstremt for kroppen.

IDRETTSALDER: Dagens idrettsutøvere er eldre og har drevet idrett i flere antall år enn de gjorde tidligere.

Dette er noen av grunnene som kan ha betydning for at flere langrennsløperer i dag får trøbbel med rygghofter.

For mitt eget vedkommende vet jeg egentlig ikke hva som er årsaken til mine ryggplager. Jeg har alltid vært allsidig. Stort sett drevet idrett siden jeg var 7-8år, men jeg trener til tider ekstremt, staker mye på rulleski, skøyter mye både sommer og vinter og øper som en villmann blant busker og kratt. Dessuten konkurrerer jeg veldig mye året rundt.

Jeg fikk problemene etter at jeg datt ned ei trapp hjemme, så kanskje det er rett og slett dette som er årsaken??? Hva vet jeg! (eneste jeg vet er at det hjelper liksom ikke å løpe nattorientering og ramle ned et stup på 3-4meter å lande på hofta slik som jeg gjorde i tirsdag- kveld.,hehe,men sånn er det når man ikke klarer å følge med på kartet og i tilegg er sliten)

Debatten angående rygghofteproblematikken i langrennssporten er intressant, men også svært vanskelig.
Balnt folk i samfunnet ser man også en økning av rygglidelser. Noe som kan ha sin årsak i at dagens befolkning beveger seg mindre, jobber mindre fysisk og ikke bruker nok muskelatur.

Så til dere som har litt vondt i ryggen, noen smerter i låra,s tiv setemusklatur eller andre småting som gjør at dere ikke fungerer helt 100%:

Dra til en GOD fysioterapeut og til en kiropraktor, slik at dere får sjekket opp de evntuelle skadene før det blir et stort problem!

Skihilsen

Gjermund Hellerud