Med det har både Norges Skiforbund og Norsk idrett mistet en meget lojal og særdeles dyktig medarbeider. Og svært mange har mistet en omsorgsfull og hyggelig kollega.

Da Truls kom til Skiforbundet i 2001 – hadde sentraladministrasjonen vært skåret til benet som en følge av Skiforbundets økonomiske problemer i 1995. Nå skulle denne styrkes – og blant mange kandidater falt valget på Truls.Det viste seg fort at Truls var et meget godt valg. Truls ble meget raskt – ikke bare generalsekretærens – men også presidentens viktigste rådgiver. Ikke bare fordi han var kunnskapsrik – men kanskje mest av alt fordi han var klok.

Truls var et organisasjonsmenneske – og en meget dyktig byråkrat i ordets aller beste betydning. Han hadde en lang karriere i spenningsfeltet mellom styret og politikere på den ene side og administrasjonen på den andre. Han hadde i ryggraden forståelsen av nyansen mellom det å lede forbundets administrasjon og det å lede forbundet. Og han var rask til å si ifra dersom han mente at skipolitikere på ulikt nivå beveget seg inn på administrasjonens enemerker – og omvendt.

Truls hadde også vært formann i et av Oslos aller største fleridrettslag – en god ballast i et forbund med 6 svært ulike grener.

Med sin bakgrunn fra ledelsen i en av de store arbeidstakerorganisasjonene AF hadde han alle forutsetninger for å gyve løs på sin første store oppgave i Skiforbundet – personalforvaltningen. Det ble orden på ansettelsesavtaler, arbeidsgiveransvar, lønns- , forsikrings – og pensjonsavtaler – ting som i dag er en selvfølge men som den gang var prioritert ned til fordel for den aktive idretten. Det er mange rundt om i de enkelte grenene og skikretsene som bør sende Truls en varm tanke. Han ble også en viktig resursperson i forhold til Idrettens plass i NHO.

Selv om Truls ikke selv ønsket det – ble det hans lodd å være ”førstereserve” som generalsekretær. Det ble det behov for. Nåværende generalsekretær Stein Opsal er den 4. i rekken som Truls har tjent i de drøyt 12 årene han var i Skiforbundet.

Alle generalsekretærene har nytt godt av Truls sin lojalitet, engasjement, grundige saksfremstillinger og klare konklusjoner. Når han tok ansvar for en sak visste de at den var i de beste hender. Derfor fikk han mye å gjøre. Derfor er savnet i dag stort.

Truls falt ikke for de lettvinte eller populære løsningene dersom det var i konflikt med idrettens verdigrunnlag eller Skiforbundets strategiske posisjon. Han lot seg definitivt ikke styre av media. Tiltross for at han ikke var jurist – eller kanskje nettopp derfor – hadde han en dyp innsikt og forståelse for så vel intensjonen som innholdet i alle idrettens og Skiforbundets lover og regler.

Når skihistorien skal skrives – er det nettopp den kunnskapsrike – prinsipielt tenkende – til tider stae – men meget kloke rådgiveren han vil bli husket og savnet for. For kolleger – for generalsekretæren – for presidenten og for Skistyret.

Mens generalsekretærene har kommet og gått – har Truls bestått. Og i motsetning til mange andre – var han hovedsakelig på plass i kontorene på Ullevål. Derfor var det han som representerte Skiforbundet i ulike administrative utvalg og fora i Idretten. For mange på Idrettens Hus – var det Truls som var Skiforbundet.

Mange er de timene vi har sittet og reflektert over livets trivialiteter og skisportens spesialiteter. Vi delte interessen for skihistorien – og vi så den plass skisporten hadde i det norske samfunn. Få så dette klarere enn Truls – derfor ivret han for at Skiforbundet måtte utnytte dette gjennom økende engasjement mot Regjering, Storting og de politiske partiene.

Truls hadde planene klare for fremtiden. Han var begynt å forberede en aktiv pensjonisttilværelse med mer tid til familie, barnebarn og hobbyer. Men han var også innstilt på at Skiforbundet fortsatt skulle få trekke på hans kunnskap i mange år.

Selv om jobben i Skiforbundet var noe av det viktigste i livet til Truls – ved siden av familien – var nok turene i Marka, sommer som vinter, like viktige. Og selv om Truls gledet seg over Skiforbundets suksess – var han likevel mest opptatt av å ta vare på skisporten som en viktig del av vår kultur og nasjonale identitet. Derfor var tilrettelegging for hvermansen, barn og unge viktig. I alle grener. Og derfor var gleden ekstra stor over et folkehav i Marka en strålende skisøndag.

At Truls derfor selv skulle dø – på en skitur – i den delen av Marka han kjente og likte best tror vi nesten han kunne ønsket selv.

Bare ikke nå. Det var alt – alt for tidlig. For han – for familien – og for oss.