I januar i fjor ble den første seniorsesongen avsluttet. Kari tok med seg slippersene og reiste til Fuertuventura i en måneds tid.

14. juni ble den irriterte senen like ved akilles operert. Den ble irritert da det var sko på foten. Sist høst stoppet et virus treningen i mange uker. Det er ikke slått fast hva det var, men leververdiene var høye.

Denne vinteren har hun vært tilbake langt framme. Under U23-VM i forrige ble det første 6. plass på fristildistansen før oppdalingen slo til med bronse på fellesstarten. Dagen etter ble hun og tvillingsøstrene Astrid og Silje nummer tre på NM-stafetten.

– I følge nedlagt trening skulle det egentlig ha gått ganske mye dårligere enn det har gjort i vinter, sier Kari.

Har sett framover

– Hvorfor har det gått så bra?

– Kroppen har respondert bra på den utførte treningen jeg har fått gjort. Jeg liker også å konkurrere og går ofte bedre i konkurranse enn på trening.

– Har du tenkt tanken om å legge opp satsingen da det buttet som mest?

– Nei! Jeg har vært så fokusert fra dag til dag på hva jeg kan gjøre for å komme litt raskere tilbake fra skaden. Da jeg ble syk, kom alt fokuset på hva som var det mest optimale for å bli fort frisk. I skade- og opptreningstiden økte jeg gradvis. Jeg gikk fra å tenke at i morgen kan jeg trene litt mage, i overimorgen skal jeg hvile og dagen etter der kan jeg trene litt mer mage til at jeg etter halvannen måned kunne tenke at nå kan jeg sykle 15 minutter, ha en hviledag og så prøve meg på 20 minutter på sykkelen.

Litt videregående

Etter videregående ble det studier på Lillehammer. Nå er hun hjemme igjen på Oppdal.

– Sist høst trappet jeg ned på studiene for å prioritere langrenn mer. Jeg tar noen fag fra videregående som jeg ikke fikk gjort fordi jeg gikk idrettslinja.

– Hvordan er det å være senior?

– Jeg merker at det er flere om kampen. Det skal mindre til at man havner lengre ned på resultatlista, men når jeg går bra, er jeg godt framme. Det er digg å klare det allerede som første- og andreårssenior.

– Hvordan skynder du deg framover nå for å holde deg skadefri?

– Etter et skadeavbrekk på seks måneder og en sykdomsperiode på to måneder er jeg blitt utrolig fokusert på hva som kan forebygge. Jeg er blitt veldig flink til å lytte til kroppen og ikke ta sjanser som kan være det lille som gjør at man blir syk eller skadet. Jeg legger opp planer, men er ikke redd for å forandre eller droppe trening om jeg kjenner det er nødvendig. Det gjelder å trene best og ikke nødvendigvis mest!