Tren deg opp en vinnerskalle
Mye å hente på mental trening – Slik får du vinnerskalle:
Mye å hente på mental trening – Slik får du vinnerskalle:
Linn Engdahl Lysvik har mastergrad i idrettspsykologi og coaching og jobber til daglig i Tankeboksen AS.
– Mental trening har lenge vært en «underdog» i treningsbransjen, og mange overser dette aspektet ved egen utvikling både som utøver og i hverdagen generelt, så derfor er det mange som har mer å hente der enn de tror, opplyser Lysvik, og forklarer:
– Det ligger i menneskets natur å bli spent i forkant av en konkurranse, eller å miste fokus under trening eller under press.
– Man kan også oppleve å miste motivasjonen eller å oppleve at man ikke lenger har tro på sin egen evne til å gjennomføre trening eller konkurranse.
Ikke bare for Bjørgen & Co
Lysvik understreker at mental trening ikke bare er for eliten, men at både yngre utøvere og mosjonister kan ha nytte av målrettet mental trening.
– Det er ikke bare hos de beste mentale problemer og utfordringer oppstår. Forskning viser at også juniorer- og mindre gode seniorutøvere, mosjonister, barn og unge, astronauter, pasienter og kirurger og så vel som toppidrettsutøvere har hatt god effekt av målrettet mental trening.
– Alle kan møte mental motstand i løpet av sin karriere.
Selv om det de siste årene har blitt større oppmerksomhet rundt dette både i fagmiljøene og i media, er Lysvik overrasket over hvor lite oppmerksomhet dette aspektet ved trening og prestasjon får.
– Ennå er det lite fokus på å trene mentalt i idretten og i andre prestasjonsmiljøer. Vi lærer oss skiteknikk og sykkeltaktikk, fotball, håndball og basket, men det finnes ikke et eget opplegg for å lære seg å takle at man bommer på et avgjørende straffespark eller alltid blir valgt sist på laget.
– Det finnes heller ikke noe fag i skolen som lærer unge hvilket enormt, imponerende maskineri vi bærer over nakken, og hvordan man faktisk kan få til det man vil om man bare vet hvordan man skal jobbe med tankene for å nå dit, forteller Lysvik.
Bygg en mental verktøykasse
Den mentale verktøykassa består av fire basisteknikker, og brukt riktig kan disse redskapene hjelpe deg til å prestere bedre.
– Enkelt fortalt består verktøykassa av fire grunnleggende basisteknikker, som vi kaller mentale verktøy, og ved hjelp av disse kan man blant annet jobbe med å forbedre motivasjon, selvtillit eller tro på seg selv, sier Lysvik.
De fire basisteknikkene er visualisering, indre dialog, spenningsregulering og målsetting.
Visualisering
Å se for seg det som skal skje og gå gjennom løypa enten med video eller i hodet bidrar til å gjøre deg trygg på det som kommer, du får rutine på situasjonen og Lysvik anbefaler å gå igjennom så mange ulike scenarier som mulig, og ha tenkt igjennom hvordan du vil takle det.
– Hvis du blir nervøs og stresset i forkant av konkurranser, kan det hjelpe å ha tenkt igjennom hvilke situasjoner som kan oppstå.
– Har du for eksempel tenkt tanken ”hva om jeg mister tidtakerbrikka? Ja vel, det kan skje, og hvis det skjer, hva gjør jeg da?”
– Bare det å ha en plan for hva du vil gjøre og hvordan du vil løse eventuelle utfordringer kan bidra til å senke stressnivået og nervøsitet, forklarer hun.
Fortsetter nedenfor bildet

Vinnerskaller er ofte kjent for å være gode på visualisering, altså at de ser seg selv i situasjonen og trener på den lenge før den oppstår. Her ser vi fenomenet Petter Northug med noe av medaljefangsten fra VM i Falun tilbake i 2015. Foto: NordicFocus.
Indre dialog
Indre dialog er også et velkjent verktøy.
– Hva du sier til deg selv i ulike situasjoner har og store konsekvenser. Mange har negative tanker om seg selv og sine prestasjoner, og det kan gi dårlig selvtillit og manglende motivasjon.
– Da gjelder det å legge merke til at nå tenker du negativt, ta tak i det og lære seg opp til å kunne snu negative tanker, og vite hva du skal tenke i stedet, for eksempel med noen nøkkelord, sier Lysvik.
– Har man for eksempel fått en dårlig start i et skirenn, kan du velge å tenke på at løpet er slett ikke kjørt, at du har god teknikk og at du har gått bra i de andre rennene du har gått så langt, poengterer hun.
– Men du må trene på å legge merke til at «nå tenker du negativt,» og ta tak i det, og lære deg opp til hvordan du skal få tankene vekk fra det negative, hva du skal tenke i stedet.
Spenningsregulering
Mange blir nervøse i utfordrende situasjoner. Det kan slå ut på ulike vis, både fysisk som for eksempel urolig mage, og psykisk som uro og bekymring.
Ved å lære seg å regulere spenningsnivået, kan en unngå at dette ødelegger for prestasjonsevnen.
Spenningsregulering er en teknikk man bruker for å regulere aktivering i kropp og sinn.
Her kan en benytte seg av både visualisering og indre dialog, og gjennom det få kontroll på en situasjon som føles utfordrende.
– Noen ganger kan det være å gire seg opp, og andre ganger å gire seg ned, understreker Lysvik.
Målsetting
– Å sette seg realistiske mål og lage seg en målfigur som for eksempel skisserer opp dagsmål, ukesmål og månedsmål, som alle er steg på veien mot hovedmålet, er viktig, sier Lysvik.
Ved å sette seg oppnåelige mål og delmål vil man kunne oppleve jevnlig suksess og fremgang. Det gir motivasjon og selvtillit, som igjen bidrar til ytterligere prestasjonsheving.
Lysvik presiserer at et mål kan være så mangt.
Det kan være resultatmål som «i år skal jeg ta merket i Birken», eller «i år skal jeg inn blant topp 100 i Hovedlandsrennet.» Men det kan også være «denne gangen skal jeg gå teknisk godt i den motbakken. Der har jeg alltid slitt før.»
– Det å ha slike prosessmål kan bidra til å ta skrekken litt vekk fra plasseringsmål. Uansett hvilken plass du kommer på, kan du likevel ha klart målet hvis du da gikk teknisk opp bakken du har slitt med.
– Samtidig er det viktig å ha noe å strekke seg etter, noen drømmemål, noe som er litt uoppnåelig. Det skal ikke være FOR lett heller, sier hun.
Må trene seg til vinnerskalle
Hver for seg er de ulike verktøyene gode redskaper for å få det beste ut av seg selv og situasjonene. Men når en bruker de ulike verktøyene i kombinasjon det virkelig blir spennende.
– Visualisering kombinert med indre dialog, er et veldig sterkt virkemiddel.
– Hvis du har sett for deg løypa og vet at når du kommer til det eller det punktet, da gjenstår det bare X kilometer, så kan det utløse en ekstra boost når du kommer til det punktet, sier Lysvik.
Hun legger til at teknikkene i den mentale verktøykassa er overførbare til alle områder i livet og hverdagen, ikke bare idrett.
– Du kan trene deg til en vinnerskalle.
– Men som med all annen trening, krever også mental trening at man jobber systematisk med det, og at man implementerer det i alle ledd, sier Lysvik.





