Moderat fysisk aktivitet og hard, intens trening har tallrike gunstige helseeffekter. De som trener lever lenger, har redusert blodtrykk og generelt lavere kroppsvekt. Blant mosjonister og idrettsutøvere er det mindre diabetes, redusert fare for hjerte- og karsykdommer, samt en rekke andre sykdommer.

– Trening og mosjon gir i tillegg økt bentetthet, sterkere skjelett, økt muskelstyrke. Alt dette er spesielt viktig i den eldre aldersgruppa da det gir færre fall og færre hoftebrudd, forteller overlege for hjertesykdommer på Sykehuset Innlandet, Olve Skjetne.

Hjertets kamre utvides og tykkelsen på hjertemuskelen øker til en viss grad ved trening. Hjertefrekvensen i hvile synker og slagvolumet øker med et godt trent ”idrettshjerte”.

– Dette er forandringer som skjer på grunn av at hjertet må tilpasse seg kroppens økte behov for blodtilførsel ved hard, regelmessig trening.

– Alt dette er fysiologiske og positive endringer, men kan kreve nedtrapping hos eliteutøvere når de legger idrettskarrieren på hylla, fortsetter overlege Skjetne.

Les videre nedenfor bildet

Tre løpere som har trent og konkurrert mye gjennom mange år. Her fra pallen i La Sgambeda Classic 2014. Fra venstre: Johan Kjølstad (2. plass), Anders Aukland (1) og Øystein Pettersen (3). Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

Farlig å trene?
Dessverre hører vi om unge idrettsutøvere som får hjertestans og dør i forbindelse med trening. Det er påvist økt risiko for plutselig hjertedød hos unge idrettsutøvere.

– Det er viktig å være klar over at dette er ekstremt sjelden når en tenker på hvor mange som driver idrett. 90% av disse som dør under trening og konkurranse har en tilgrunnliggende hjertesykdom.

– Dette er oftest medfødt hjertefeil hos de under 35 år. Hos de som får hjertestans over 35 år, er det oftest hjerteinfarkt. 90% er menn og 90% skjer under eller rett etter hard anstrengelse.

Det diskuteres behov for ”hjertescreening” av alle idrettsutøvere. I noen idretter er dette et krav, som for eksempel i de to øverste fotballdivisjonene. – De fleste av disse medfødte hjertesykdommene lar seg imidlertid ikke påvise ved undersøkelser, sier legen.

Les videre nedenfor bildet

Godt hjerte og god motor gir høy fart i sporet. Illustrasjonsfoto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Ikke tren hvis du er syk
Hardtrening ved sykdom bør unngås, understreker Olve Skjetne. Når man er blitt frisk er hovedregelen at en skal vente med hardtrening i like mange dager som man har vært syk.

– Hvis det er tilfeller av plutselig og uventet død i nær slekt, uforklarlige besvimelser, hjerterytmeforstyrrelser under eller rett etter trening bør idrettsutøveren eller mosjonisten oppsøke lege.

”Harehjerte”
– ”Harehjerte” ser man også hyppigere hos de som trener mye. Det oppstår cirka 5 ganger hyppigere hos de som har trent mye enn hos ”gjennomsnittspersonen”.

Årsaken til dette er fortsatt uavklart. Det vil si, uklart hvor mye trening og hvilke typer trening som er forbundet med økt risiko for atrieflimmer.

– Det synes å være en J-formet kurve i sammenhengen trening og atrieflimmer. Hyppigst forekomst hos de som trener minst og mest, mens moderat trening ser ut til å forebygge, sier Olve.

– En antyder at 2000 treningstimer øker risiko, men også her er det viktig å understreke at helsegevinsten ved trening overgår risiko forbundet med atrieflimmer, avslutter overlege Olve Skjetne.