fredag, mar 29, 2024 Today's Paper
SC Ranking
1 Emil Persson 26,131,871
2 Emilie Fleten 25,727,163
3 Ida Dahl 25,349,402
4 Kasper Stadaas 25,223,899
5 Andreas Nygaard 25,127,760
6 Johan Hoel 24,606,367
7 Max Novak 23,987,836
8 Thomas Ødegaard... 23,852,025
9 Magni Smedås 23,636,780
10 Amund Riege 23,583,626
11 Axel Jutterströ... 23,542,041
12 Torleif Syrstad 23,512,785
13 Herman Paus 23,495,292
14 Oskar Kardin 23,419,307
15 Runar Skaug Mat... 23,365,022
16 Morten Eide Ped... 23,285,882
17 Stian Hoelgaard 23,173,466
18 Alvar Myhlback 23,165,443
19 Petter Stakston 23,019,317
20 Eirik Sverdrup ... 22,963,315
21 Tord Asle Gjerd... 22,951,404
22 Magnus Vesterhe... 22,934,908
23 Karstein Johaug 22,778,591
24 Johannes Eklöf 22,675,173
25 Thomas Bing 22,339,680
26 Astrid Øyre Sli... 21,755,592
27 Kati Roivas 21,625,092
28 Jeremy Royer 21,459,378
29 Anikken Gjerde ... 21,371,471
30 Einar Kalland-O... 21,367,119
31 Silje Øyre Slin... 21,093,377
32 Nils Dahlsten 21,036,730
33 Klas Nilsson 20,963,902
34 Alfred Buskqvis... 20,959,327
35 Eddie Edström 20,922,307
36 Thomas Joly 20,769,655
37 Torgeir Sulen H... 20,750,282
38 Jenny Larsson 20,746,503
39 Karolina Hedens... 20,551,427
40 Marcus Johansso... 20,519,477
41 Patrick Fossum ... 20,194,014
42 Petter Northug 20,160,567
43 Fabián Štoček... 20,118,753
44 Joar Thele 20,099,099
45 Juuso Mäkelä 19,956,551
46 Sofie Elebro 19,615,781
47 Jan Šrail 19,577,269
48 Ole Jørgen Bruv... 19,126,007
49 Fredrik Helgest... 18,888,790
50 Gustav Eriksson 18,599,193
 
Terminlister & Resultater
CHECK COMPETITIONS
Arrangement Land Dato
Mobile icon Mobile icon

Alt du trenger å vite om Vasaloppet, pluss litt til…

Enkelte reiser har satt spor i historien. Josef skal en jul for mer enn 2000 år siden, i våre dagers Palestina, ha reist fra byen Nazareth til Betlehem, en distanse på 111 kilometer. Det skulle det bli historier av; mange! Profeten Muhammed flykta fra Mekka til Medina drøye 600 år senere. Det er en noe lengre tur, hele 337 kilometer. Den er det og blitt skrevet bøker om. Mange!

Foto: Misse Schmid/Vasaloppet

Verdens største fellesstart i langrennssporten.

600 år senere – vi har flyttet oss nordover til Skandinavia. I året 1200 er det borgerkrig i Norge. Birkebeinere kjemper mot Baglere om kongemakten i landet. En liten flokk birkebeinere, ledet av to habile skiløpere, Torstein Skjelva og Skjervald Skrukka, gjør en strabasiøs tur på ski over fjellet fra Lillehammer til Rena med et lite barn, som senere skulle bli konge i landet. Den turen skulle heller ikke bli glemt så fort. Spør forfatteren Thor Gotaas, filmskaperen Nils Gaup eller en av de rundt 15000 skiløpere som årlig i begynnelsen av mars måned går denne turen til minne om tildragelsen 800 år tidligere.
300 år i senere, i 1521, 350 kilometer lenger øst, midt i Sverige, flykter den svenske adelsmannen Gustav Ericsson Vasa unna den danske kongen Christian II. Han unnslipper  ved å gå på ski fra den svenske byen Mora gjennom skogene til utbygda Sälen et par dagsmarsjer østover. 3 år senere har Gustav Vasa tilkjempet seg hegemoniet i Sverige og krones til konge. Til minne om dette arrangeres Vasaloppet, et av verdens lengste langrenn – 90 kilometer langt.
Og vi kunne ha fortsatt mye lenger, men vi velger, for ikke å skape krøll i de diplomatiske forbindelsene med Kina, å avslutte med også å nevne Mao Zedongs strabasiøse tur gjennom Kina i midten av 1930-åra. 9660 kilometer til fots på 370 dager er ingenting å kimse av.
Tyskerne sier «den som har gjort en reise har alltid noe å fortelle». Vi vrir litt på ordtaket og sier at den som har gjort en reise gir ofte andre noe å snakke om.

VASALOPPET
Og det er fortellingen om den svenske Vasaløpstradisjonen dette fra nå av skal handle om.
Rennet ble for første gang arrangert i 1922. 117 løpere fullførte de 90 kilometerne. Best av de 117 mennene ble Ernst Alm. Han brukte 7t 32 min.
I 2019 deltok nesten 15000, menn og kvinner på den lengste distansen. 12559 fullførte. Vinneren i «formel-1» klassen i fjor var norske Tore Bjørseth Berdal. Han kom løs på de siste 5 kilometrene og vant med 11 sekunders margin på tida 4.24.36. 13 løpere kom i mål mindre enn halvminuttet bak vinneren. I dameklassen var «avstanden mellom båtene» noe større. Britta Johansson Nordgren vant på 4.54.24. Toeren Lina Korsgren var nesten 4 minutter bak.
I 2020 var koronaepidemien et faktum. Eliassen vant knepent foran Hoelgaard i herreklassen. I dameklassen vant Lina Korsgren med god margin.
Det var lenge tvil om det ville bli renn i 2021. Tilslutt bestemte arrangøren seg for å la noen hundre av de beste eliteløperne i Visma Ski Classics-karusellen i dame og herreklassen konkurrere. Lina Korsgren vant foran Marit Bjørgen  blant 71 løpere i dameklassen. Tord Asle Gjerdalen slo Anton Karlsson og 233 andre i herreklassen. 


VARME VINTRE KAN VÆRE ET PROBLEM
3 ganger i løpet av disse årene er rennet blitt avlyst. I 1932 og 1990 skjedde det pga. for lite snø.
1934 var det for få anmeldte (17). Det svenske motsvaret til vårt Meteorologiske Institutt (MI) er SMHI. SMHI fører, som MI, nøye regnskap over temperaturene i hele landet. Vi har funnet frem data for byen Falun for årene 1920-2021. Falun ligger ikke så langt unna Vasaløpstraseen.

Som kurven viser – de årene rennet er blitt avlyst ligger i toppen på lista over år med varme vintrer.
Kurven viser at vintrene  1925, 1930, 1949, 1973, 2008 og 2020 alle er blant de varmeste de siste 100 årene.

SMHI registrerer sjølsagt snødybden for noen 100 steder i Sverige. Dette skjer ikke daglig, men med jevne mellomrom. Vi har lett etter en passende målestasjon langs Vasaloppstraseen og festa oss ved Mångsboderna. Målestasjonen ligger 424 meter over havet på (meteorologisk ASL, Above Sea Level), omtrent på løypas høyeste punkt. Dessverre har stasjonen, som diagrammet viser, vært ute av drift i årene 1969-1989. Tendensen fra 1990 til dags dato er ikke lovende.

VASALOPPSVECKAN
Vasaloppet har utviklet fra en beskjeden start til å bli en av de større «bedriftene» i Mora-distriktet. Den 90 kilometer lange hovedkonkurransen som avvikles på søndag, utgjør nå bare en del av arrangementet. Svenskene snakker om Vasaloppsveckan. Den omfatter følgende arrangementer :

Vasaloppet søndag (hovedrennet)
Åpent spor søndagen før
Åpent spor mandagen før
Stafettvasan
Tjeivasan
Halvvasan
Kortvasan
Ungdomsvasan
Åpent spor 9km
Barnas Vasalopp

Deltagelsen har etter disse utvidelsene eksplodert og nærmer seg nå 100.000 årlig. Nå det gjelder hovedrennet, 90 km mellom Sälen og Mora så har antall deltagere det siste tiåret stabilisert seg på mellom 10- og 12000. Toppåret så langt er 2010 då 13294 løpere fullførte de 9 milene. I Koronaåret 2021 bestemte en seg for å arrangere et renn for langløpselite.

HVORDAN HAR VINNERTIDENE VARIERT 1922-2021?
Det er umulig å sammenligne vinnertider for ulike år, vil mange hevde. Føre- og vindforhold varierer for mye til det. Statistikerne argumenterer med at sett over en lengre periode vil slike variasjoner oppheve hverandre. Andre mer systematiske forandringer «nuller» seg derimot ikke ut. Da løypemaskiner og snøscootere ble vanlig utover på 50- og 60-tallet gjorde det løypeprepareringen mye bedre. I tillegg ble treskiene midt på 70-tallet erstattet av ski med syntetisk såle. Til sammen gjorde det at turen fra Sälen til Mora gikk mye raskere (se nedenfor).

Beste tid noterte fjorårets seierstid på 3.28.18 av Tord Asle Gjerdalen. Tidligere var det Jørgen Brink fra 2012 som hadde rekorden på 3.38.41, hårfint foran Peter Gøransson (3.38.57) i 1998.
Lista over de 10 beste vinnertidene ser slik ut:

LØPER                ÅR                          TID
T. Gjerdalen 2021 3.28.18
J.Brink                   2012                      3.38.41
P.Gøransson         1998                      3.38.57
A.Aukland            2004                      3.48.42
B.Hassis                1986                      3.48.55  (fristil)
J.Aukland             2013                      3.50.48
O.Svärd                 2005                      3.51.47
J.Brink                   2010                      3.51.51
Ottoson                 1992                      3.57.04
J.K.Dahl                2017                      3.57.18
K.Hallenbarter     1983                      3.58.02 (fristil)


SEIERSMARGINER
Vi har også sett på seiersmarginene. Kurven nedenfor forteller at også de, jevnt over, har blitt mindre. Kampen i spissen av feltet har hardna til. I dag teller lista over potensielle vinnerkandidater på Vasagatan ofte 10-15 navn. Slik var det ikke for 50 år siden som kurven nedenfor viser..

Den overlegent største seiersmarginen hadde Nils Karlsson (bedre kjent som Mora-Nisse) da han i 1950 vant med en margin på 21 min 17 sek. (Vinnertida var 6.08). I de senere åra har marginen skrumpet mye. I 8 av de 97 arrangerte Vasaloppene til nå har vinneren og toeren fått notert samme tid (1928, 1935, 1947, 1988, 1998, 2010, 2012 og 2017). Noen vil huske Brink og Tynell’s tvekamp om seieren i 2010. To å senere, i 2012, fikk disse to selskap av Rezac og Richardsson. Kvartetten kjempet innbitt inn mot målstreken og «Kranskullan» laurbærkrans.
Ser vi på antall forekomster av 0->5 sek differanse mellom seierherre og toer ser statistikken slik ut:

PERIODE                            ANT FOREKOMSTER DER TOER < 5 SEK BAK VINNER
1922->1949                                                        10
1950->1979                                                        9
1980->1999                                                        12
2000->2021                                                        20

Dette forteller tydelig at kampen om seieren er blitt tøffere med årene. Statistikken forteller vel også at etter hvert som farten i sporet har økt er det vanskeligere å gå fra i teten. Bare sjelden de siste åra har vinneren greid å «få skikkelig luke»: Derfor blir Olle og Auklands prestasjoner i årene 2000 og 2008 eksellente:

LØPER                ÅR          VINNERMARGIN
R.Olle                    2000       4.39
J.Aukland             2008       3.29
           
Med større fart øker luftmotstanden på den som leder. Dermed blir det generelt lettere å henge enn før. De som har erfaring fra langløp, enten som deltager eller som tilskuer har lagt merke til at et stort felt ofte smuldrer opp i flere grupper. Statistikken nedenfor understreker dette tydelig. Vi har sett på antall løpere som passerer mål innen 10 minutter etter vinneren de siste årene:

1983      40
1986      41
1989      40
1991      119
1993      39
2000      18
2001      27
2002      24
2003      29
2004      33
2005      39
2006      57
2007      208
2009      37
2012      35
2013      31
2014      105
2015      12
2016      98
2017      51
2018      61
2019      58
2020      36

Noen husker kanskje situasjonen fra 2007 da Svärd vant. Det skilte eksempelvis bare 3m 14sek ned til roer Olav Tufte som ble nr. 43.

HVEM HAR FLEST SEIERE?
Statistikken som er basert på arrangørens meget ryddige datasystem forteller:

LØPER                ANTALL SEIRE
Nils Karlson                         9
Janne Stefansson                 7
Arthur Häggblad                 4

Nils Karlsson er i Norge kjent som Mora-Nisse. Han vant i 1943-45-46-47-48-49-50-51 og 53.
Han er også, som vi tidligere har nevnt, den som har vunnet med størst margin. Janne Stefansson er også en legende i svensk langrenn med olympiadeltagelse i 1960 og 1964. Blant annet gikk han på det svenske landslaget som vant 4x10km stafett i 1964. Han vant Vasaloppet første gang i 1962, foran Sixten Jernberg og Assar Rønnlund. Han fulgte så opp med å vinne i 1963-64-65-66-68 og 69. Arthur Häggblad konkurrerte i mellomkrigstida da Vasaloppet var en ren svensk affære. Han vant i 1933-35-37 og 1940.

En hel rekke løpere har 3 seire. En av disse er John Kristian Dahl:

LØPER                ÅR
Gunnar Larsson   (57-58-59)
Bengt Hassis        (79-85-86)
Jan Ottoson          (89-91-92)
Daniel Tynell       (02-06-09)
Oscar Svärd         (03-05-07)
Jørgen Brink        (10-11-12)
John Kr. Dahl      (14-16-17)

Aukland-gutta har også gode resultater i Vasaloppet. Jørgen vant i 2008 og 2013. Anders vant i 2004. Brødrene vant dobbelt i 2008. I denne sammenhengen passer det kanskje å nevne den svenske langrenns-legenden Sixten Jernberg. Sixten har, kanskje overraskende nok for noen, «bare» 2 seire (1955-1960).

INTERNASJONALISERING

«Ursprunglig var Vasaloppet et svensk lopp»; telefonstemmen i arrangementsstabens opplysningstelefon forklarer tålmodig. Slik var det lenge. Vi kan ikke garantere at vår «research» er god nok; vi har kun sett på de 25 beste på listene tilbake til 1922. Det første utenlandske navnet vi snubla over var Pekka Vanninen som ble nr 4 i 1948. Det neste tegn på at også utlandet var interessert i å gå i Gustav Vasas spor finner vi i 1951, da finske Pekka Kuvaja ble nr. 2 (etter legenden Mora-Nisse). Samme år finner vi også det første norske navnet;  Harald Maartmann. Han blir nr. 10, slått med 18 min 46 sek av nevnte Mora-Nisse. Maartmann hadde forresten to helger tidligere blitt nr. 10 på OL-femmila i Oslo. Året etter, i 1952 ble den samme Maartmann nr. 13 i Vasaloppet, denne gang 12 min 51 sek bak vinneren. På plassen foran finner vi den foran nevnte Kuvaja. I 1954 noterer vi at Johs Woxen blir nr. 18. I perioden 1955-1961 finner vi ikke et eneste ikke-svensk navn på listene over de 25 beste.

OFFENSIVEN STARTER FOR ALVOR
1962 blir Arne Jensen nr. 14, slått med 14 min av vinneren  Janne Stefansson. I 1963 finner vi 2 italienere ganske høgt opp. I 1964 blir vår meritterte løper fra Sørlandet Reidar Andreassen nr. 5! Reidar var en milsluker av rang både på løpebanen og i skisporet. Han vant eksempelvis NM på 50km i 1958 og 1960. Andreassen er for øvrig flott portrettert av idrettshistoriker Thor Gotaas i boka «Sørlandsekspressen». Et annet kjent norsk langrennsnavn gjorde det også skarpt i 1964; Oddmund Jensen ble nr. 7! (Rennet ble for øvrig det året vunnet av tidligere nevnte Steffansson foran Sixten Jernberg). Dette var kanskje så langt de første alvorlige angrepet på den svenske Vasaløpstronen? Men det skulle komme flere.
I 1966 fulgte Sverre Stensheim og Harald Grønningen opp med 3. og 9. plasser.  Året etter ble Stensheim nr. 4. Og forsøkene på å få en seier fortsatte! Finland syntes også at det var for jævlig at svenskene fortsatte å vinne. I 1968 kjørte de frem  sitt tyngste artilleri. Men Arto Tiainen ble likevel «bare» nr. 3. To år senere, i 1970, prøvde også østtyskerne seg. Men også deres langrennsstjerne nr. 1, Gerhard Grimmer, måtte se en svenske foran seg; Mora-gutten Lars-Arne Bølling vant. Ved den anledning ble for øvrig «vår» Magnar Lundamo nr. 7.

DET SVENSKE HEGEMONIET BRYTES
Men så, året etter, i 1971, skulle angrepet på Vasaløpstronen lykkes. Ole Ellefsæter vant med Magnar Lundemo på 11. plass. I årene som fulgte fikk mange norske løpere flotte plasseringer, dog uten at de greide å gjenta Ellefsæter’s bedrift. Lundemo ble nr. 12 i 72 og Ellefsæter igjen nr. 5 i 1973. Det året var det forresten 14 utlendinger blant de 25 beste; finnen Paulii Siitonen vant. I 1975 lyktes endelig østtyskerne;  Gert-Dietmar Klause vant med landsmannen Grimmer på 3. plass. Det svenske hegemoniet var definitivt brutt!!
I de neste årene dukker langløpsspesialisten Per Knotten ofte opp blant de 25 beste. Han blir nr. 7 i 1978, nr. 3 i 1979 og nr. 11 i 81. Det året oppnår også Einar Sagstuen og Bjørn Arvnes akseptable plasseringer (12 og 15).  I 1980 dukker Magnar Rismyhr og  Dag Anmarkrud opp (7 og 14).  (Rismyhr kombinerte sågar langrenn med kunstmaling). I 1982 blir vår senere smurningsspesialist Per Knut Aaland nr. 4, og nevnte Rismyhr nr. 5. Året etter stiller både Oddvar Brå og Ove Aunli til start. Oddvar blir nr. 10, Ove nr. 24. Rismyhr avslører seg etter hvert som en Vasaløpsekspert av rang ved å følge opp med flotte plasseringer i 1984 og 1985 (8 i 84 og 12 i 85).
Så går årene. Lista nedenfor inneholder de beste norske prestasjonene i rennet (tallet i parentes angir plasseringen):

1988: Holte(3), Brå(4), Monsen(6), Flønes(9), Helgestad(14), Aaby(19)
1989: Unsgård(2), Monsen(4), Aaby(5), Helgestad(8).
1992: Ulvang(4), Skinstad(5). (Ikke visste vi at profilerte Ulvang i sin ungdom var turløper).
1993: Skaanes(3), Jevne(5)
1994: Sivertsen(2), Løfshus(3)!!!!!!!
1996: Jevne(2)
1997: Ulvang(4) (Igjen i turklassen)
1998-2002: Enkelt brukbare norske plasseringer, men samla sett svensk dominans
2003: Jørgen Aukland(3), Hallingstad(9)
2004: Ander Aukland!!!, Jørgen Aukland (3)
2005: Jørgen Aukland(3), Gjerdalen(8)
2008: Dobbeltseier Jørgen-Anders!!!
2013: Jørgen Aukland
2014: John Kristian Dahl
2015: Petter Eliassen
2016: John Kristian Dahl
2017: John Kristian Dahl
2018: Andreas Nygaard
2019: Tore Bjørseth Berdal
2020: Petter Eliassen
2021: Tord Asle Gjerdalen

Som vi ser har kampen om seieren de siste 4-5 årene stått mellom de beste løperne i langløpssirkuset. Finnmarkingen John Kristian Dahl vant i 2014, 2016 og 2017 etter å ha imponert kolossalt i innspurten på Vasagatan. Er det ting som tyder på at Dahls etterfølger heter Andreas Nygaard? Han er for øvrig også finmarking, og kjører som oftest formel-1 på oppløpssiden.

BRØDREKAMPER
Vi er ikke spesielt godt orientert når det gjelder slektskap, men vi har merket oss såpass at brødrene Ørjan og Anders Blomqvist var gode på 80-tallet: Statistikken viser følgende:

ÅR          PLASSERINGER
1982      (8&nn)
1983       (3&7)
1984       (3&4)
1985      (2&4)
1986       (2&10)
1987      (2&5)
1988      (1&2)

Aukland-brødrene Jørgen og Anders kan og vise til en imponerende statistikk:

ÅR          PLASSERINGER
2000       (7&nn)
2001      (19&nn)
2002       (2&nn)
2003       (2&nn)
2004       (1&3)
2005       (3&nn)
2006       (3&8)
2007       (3&nn)
2008      (1&2)
2009       (5&8)
2010      (10&nn)
2011      (4&nn)
2012       (7&10)
2013      (1&3)
2014       (2&11)

(nn betyr at broren ikke har deltatt)


JENTER I VASALOPPET

De første 50 årene av Vasaloppets historie viser at rennet var tenkt å skulle være en kraftprøve for menn.  Dette var altfor hardt for kvinnfolk! 1960 og 70-årene gjorde en forandring på dette. Noen vil huske diskusjonen rundt en eventuell kvinnedeltagelse i Holmenkollstafetten i begynnelsen av 70-årene. Det kom nesten til korporligheter da aktivisten Gerd von der Lippe & Co lurte seg til en etapper i stafetten i 1972.
Birkebeinerrennet opprettet en egen kvinneklasse i 1976. Første året stilte knapt 70 kvinner på startstreken.  Tilsvarende tanker har sikkert også blitt tenkt i Mora. Den første kvinne skal i hemmelighet ha stilt til start i 1980.
Den første kvinne som gikk Vasaloppets 90-kilometer var Margit Nordin. I 1923 gikk hun på 10.09.42. det ville gitt en 112. plass av de 117 som fullførte dette første året.
I 1981 opprettet arrangøren en offisiell kvinneklasse. Den offisielle resultatlista inneholder 2 navn:

1. Meeri Bodeli                   6.52.26
2. Annelie Magnusson       9.12.00

Skal en tro på tallene i arrangørens databank går det sakte fremover: 1982(4), 1983(7), 1984(10), 1985(4), 1986(9), 1987(5), 1988(7). Men så eksploderer det. I 1989 fullfører 222 jenter Vasaloppets 90-kilometerdistanse. Den videre utvikling fremgår av diagrammet nedenfor:

At norske jenter ville mestre Vasaloppets 90 kilometer var ingen overraskelse. Resultatene i verdensmesterskap og olympiske leker gjennom 70- og 80 åra sa sitt. Det var skapt en kultur for lange løp i Norge.  Og vi slapp å vente lenge på norsk seier i Vasaloppets dameklasse. Nina Skeime vinner i 1991, med Anne Jahren på 3. plass. Året etter, i 1992 blir Anne J. nr 2. Noen av de videre norske bravader på kvinnesiden er regnet opp nedenfor. Noen navn kan være glemt. Det håper vi om forståelse for.

1981: Meeri Bodeli(1)                                       5.28.08
1982: Meeri Bodeli(1)                                       5.14.54
1983: Ann-Katrin Karlsson(1)                         4.46.07
1984: Kjersti Strand, Norge(1)                         5.20.55
1985: Maria Canins-Bonaldi, Italia(1)           5.30.56
1986: Åsa Mattsson(1)                                     5.06.16
1987: Åsa Mattsson(1)                                     5.38.41
1988: Gunnel Mørtberg(1)                                5.38.25
1989: Marie Johansson(1)                                5.38.12
1990: Innstilt
1991: Nina Skeime, Norge(1)                          5.18.49
1992: Antonina Ordina(1)                                4.39.29
1993: Antonina Ordina(1)                                4.43.00
1994: Kerrin Petty(1)                                        5.02.22 
1995: Astrid Ruud (1), E. Tharaldsen(3)       4.57.02

1998: Astrid Ruud(3)
2001: Kristine Sem Thagaard(5), Åshild Storevik(6)
2003: Thagaard(10)
2004: Ine Wigernæs(5)
2005: Lena Jensen(7)
2006: Claudia Reithofer(5) , (Marit Bjørgen vant V-cuprennet i 45km av. Hilde G. Pedersen ble nr 2.)
2007: Gunnvor Landsem(8)
2008: Tone Sundvor(8), Laila Kveli(9), Mari Johanna Brox10)
2009: Jorunn Øye(9), Jannicke Østby(10)
2011: Kveli(5)
2012: Vibeke Skofterud(4.04), Kveli(2)
2013: Kveli(1)
2014: Kveli(1)
2015: Kowalczyk (1)
2016: Smutna(1)
2017: Norgren(1)
2018: Korsgren(1)
2019: Johansson(1)
2020: Lind(1)

I 2012 vant Vibeke Skofterud på meget imponerende 4.08.24. det ville gitt en 164. plass i herreklassen. Det spørs om Kowalczyk’s vinnertid i 2015 (4.41.02) er enda bedre?. Hun ville blitt nr. 72 i herreklassen. I 2021 satte Lina Korsgren ny rekord i både tid og plassering. Med tiden 3.52.08 ble hun nummer 57 i herreklassen.

VASALOPPET I VERDENSCUPEN
I 2006 inngikk Vasaloppet i verdenscupen. I herreklassen ble det gått full distanse, og løpet telte som et vanlig Vasalopp. Rekkefølgen ble:

1. Daniel Tynell
2. Jerry Ahrlin
3. Anders  Aukland

I dameklassen var distansen 45 kilometer. Løpet er derfor holdt utenfor arrangørens dataarkiv. Rekkefølgen ble:

1. Marit Bjørgen
2. Hilde Gjermundshaug  Pedersen
3. Petra Majdic

Derfor har ikke Marit Bjørgen, som noen hevder, vunnet Vasaloppet!

Mest lest
Bli medlem nå