OL-FEMMILA 20. FEBRUAR 1952
av Sigmund Hov Moen/Per Bjørn Amundsen

En loftsrydding kan føre til så mangt. Ikke bare kom vi over Aftenpostens morgenutgave fra 21. juli 1969 som forkynner «Månen erobret – Apollo 11 er trygt nede»; litt lenger nede i bunken finner vi en utgave fra vinteren 1952. Vi skal snart komme til detaljene, men først et lite preludium.

Det året arrangerte Norge og Oslo Olympiske Vinterleker. En av de store øvelsene var naturligvis 50-kilometeren som gikk i Nordmarka med start og mål på Besserudtjernet.

Løypa var ikke den vi kjenner i dag (6 x ca 8 km via Frognerseteren), ei heller de 3×16.5 km om Ullevålseter som ble brukt i mange år. Før det besto Kollen-femtien som mange vil huske av 2×25 km innover marka med vendepunkt på Appelsinhaugen.

OL-løypa gikk i en runde på 50 km etter følgende trasee: Holmenkollbakken-Ringeriksflaka – Ringerikstjern – Grøttum – Svartor- Finnerud – Aurtjern – Finnerud – Ullevålseter- Slagene – Holmenkollen.

Det var meldestasjoner ved Ringerikstjern etter 6.5 km, ved Finnerud etter 13 km, ved Finnerud etter 30 km og ved Ullevålseter etter 42 km. Det var dessuten en privat meldestasjon ved Aurtjern etter 25 km.

Fortsetter nedenfor kartet og høydeprofilen

Det hadde møtt opp 20000 tilskuere til starten i Besserudtjernet. Undertegnede, 9 år gammel, var forøvrig en av dem denne februardagen i 1952. Utover dagen ble vi langt flere. I tillegg hadde svært mange møtt opp ute i løypa for å heie på sine favoritter.  Det var ventet at de nordiske land ville dominere. Ingen hadde videre tro på at den noen av de mellomeuropeiske løperne skulle  blande seg i tetstriden. Og her var naturligvis alle de beste; den uslåelige svensken Nils Karlsson, populært kalt Mora-Nisse som var regjerende mester ved at han vant 5-mila under vinterlekene fire år før, i St. Moritz i 1948. Og så var verdensmesteren her, svenskens kjempesterke Gunnar Eriksson. Det norske laget besto av heminggutten Harald Maartmann, 41-åringen Olav Økern, hølondingen Magnar Estenstad og rindalingen Edvin Landsem.

Representanter for kongefamilien var på plass på ærestribunen.

Og mange av de dagers celebriteter geberda seg på tribunen eller vimsa rundt i hesteskoen.

Vi tilegner denne artikkelen til finnens store langrennsløper , Veikko Hakulinen som døde i 2003. Dette løpet skulle representere hans internasjonale gjennombrudd.

Dere unge langrennsløpere i dag som kanskje ikke engang har hørt om at Norge arrangerte vinter-OL i 1952, les og se hvordan mye og mangt har endra seg. TV-kameraene var fraværende den gang. Post og Bjørn var ikke engang født. Og løypene var ikke av typen trikkespor. Men langrennsporten fantes da også. Og den har ikke endra seg så mye. Fra start til mål på kortest mulig tid! Det er nerven i denne fantastiske idretten du må ta med deg. Det var forresten synd at langrennssesongen 2019/2020 skulle ende slik. Vi møtes kanskje igjen til høsten dersom coronaen ikke banker på hos en penneknekt i faresonen.

TAKK TIL AFTENPOSTEN
Vi gir hermed ordet til av Aftenpostens journalist Per Bjørn Amundsen. Dette skjedde som dere snart vil oppdage lenge før den tabloide tidsalder. I 1952 var 10 korte linjer ikke grensen for hvor lang en artikkel kunne være. Det kan være noe å huske på for de ansvarlige, 15 år etter at avisa ble tabloid.

Bak ordene aner vi et stort engasjement for langrennssporten. Måtte dagens sportsskribenter hente inspirasjon hos Per Bjørn Amundsen! 

Reportasjen er gjengitt ord for ord.
Som det heter litt lenger vest;
«Lets roll…»

«

OPPTAKT
Det interessen dreier seg om før starten på femmila i dag er om det blir smøreproblemer og chanseføre. Det var fem kuldegrader på Besserudtjernet tidlig i morges, men nu like før start er det vel bare to-tre. Rennlederen Knut Korsvold sier at han er redd den vestlige luftstrømmen. Det samme sier Svenska Skidførbundets sekretær, journalisten Sigge Bergmann.

– Bare det kunne bli like forhold for alle, sier han. Jeg tror Kolehmainen vinner.

Svenskene har som alltid omhyggelige forberedelser. I dag må det vel bli svensk gull? Det er svenske poster fem steder i løypa – ved 10, 17, 25, 35 og 45 kilometer. Så Mora-trioen og Arthur Herrdin skal nok få sekundering.

SVENSK OVERRASKELSE
En annen liten detalj er også karakteristisk for stemningen før start. Svenskene lanserer i dag en ny oppfinnelse som er like morsom som den kan bli effektiv. Det er en liten skiskraper montert oppå skien foran fotfestet. Den står på skrå, og vitsen er at løperne skal slippe å ta av seg skiene om det blir nødvendig å skrape. Oppfinneren er den svenske langrennsløperen Billy Pettersson fra Sundsvall som var med i Kollen i 1940. Han har gått Vasaloppet mange ganger og har følt savnet av en sånn skraper.

NORSK HUMØR
Det var godt humør over det norske firemannslaget før start. Den kvinnelige journalist Hilde Ruud som vel ikke er ekspert på langrenn, spurte Olav Økern om han er gift. – nei, lød svaret. Jeg har ingen kjerring, men mange kjærester. – Er det de som er forlovet? Spurte hun Maartmann. – Nei, men jeg har e’ bestemor, svarte Heminggutten. Det kan være godt å ha humør når en skal gå fem mil i sprinttempo.

Det meldes nu om 4 1/2 kuldegrad og overskyet vær på Finnerud. Formannen i Skiforbundets langrennsutvalg, Einar Juden, smører skiene for australieren Sloane, og Magnar Estenstad. Han viser Juden en boks med litt fet smøring. – «den har jeg aldri gått på før», sier trønderen. Men det var han Hallgeir (Brenden) som sa det var dagens smøring.

PRINS BERTIL
Det er mange celebre gjester her i dag. Prins Bertil av Sverige er kommet til Oslo i morges og blir fotografert sammen med Mora-Nisse ute i hesteskoen. Aftenpostens Amie Frøisland intervjuer ham. Men hun vet vel ikke at prinsen er gammel idrettsmann selv. Han hadde i sin tid distriktsrekord for Stockholm i stille høyde på 1.56 og var likedan distriktsmester på skøyter på 500 meter. Tiden var ikke såpass god som 45.7. Så det kan nok tenkes han kan gi Mora-Nisse gode tips.

Prins Bertil har selskap med kronprins Olav, prinsesse Ragnhild og prins Harald som selvfølgelig er til stede ved en så stor idrettsbegivenhet som denne.

En annen virkelig celeber gjest er den 61-årige finnen Collin. Han vil kanskje ikke den yngre generasjon i dag kjenne, men han er nu tross alt den første utlending som har vunnet en 50-kilometer i Holmenkollen. I 1922 vant han fem-mila foran landsmannen Niku, og ingen annen enn Thoralf Haug ble nr. 3. Vel opplevde både Niku og Collin – ikke minst i 1924 – å bli slått av Haug, men det er hyggelig at han nu er kommet på gamle trakter. Han er gått ut i løypa for å se på løperne der.

En annen av finnene som holder seg i intim kontakt med løperne er den olympiske mester Veli Saarinen. Han er jo finsk langrennsekspert nr. 1.

Den svenske ambassadør i Oslo, H. Wilson Ahlman, er også tilstede og er ute i hesteskoen. Han er jo av dem som har planlagt den antarktiske polarekspedisjonen, så  han vet vel kanskje noe om ski og smøring han også. Det begynner å bli mange mennesker her nu, men det er jo opplagt at storparten i dag vil være inne i løypa. Det vil jo være mulig for skiløpere å se løperne tre ganger i dag. Og for nordmenn som forstår seg litt på langrenn, er det jo alltid morsommere å være ute i terrenget enn å stå her på Besserudtjernet, selv om vi hele tiden har oversikt takket være meldetjenesten.

«STREKK SNORENE»
Det er den vanlige jubel da løperne kommer inn i hesteskoen for å gjøre seg klar til start. Størst applaus får selvsagt Mora-Nisse, som i dag har ansvarets tunge byrde på sine skuldrer. Han skal jo ikke bare forsvare sin egen gullmedalje fra 1948, men han skal også forsvare Sveriges langrennsære. Han virker rolig og avbalansert som alltid og har sikkert sin egen taktikk. Vi husker jo bare hva som foregikk i fjor, da han mot slutten slo finnen Kolhemainen. Mora-Nisse står tålmodig da han får skiene merket med fem grønne olympia-ringer.

Ellers vekker nr. 20. australieren Sloane, stor oppmerksomhet. Han er kledt i en svær dunlerrets skidrakt med lange, vide bukser. Det utstyret skal han gå fem mil med. Han er utstyrt som til en fjelltur. Da han går ut, viser han heller ikke noen overdådig teknikk. Han utnytter ikke glien på skiene. Men det kan jo tenkes han kommer rundt allikevel. Australieren får et godt råd av sin norske venn Einar Juden. Han har nemlig bare en ganske tynn genser på overkroppen.

Og så starter de på løpende bånd. Det jubles for nr. 1 Mononen, nr. 2 Maartmann og for alle de nordiske løperne. Ja, det mangler ikke på jubel til mellom-europeere, australiere og islendinger heller. Men vi er jo forberedt på at dette blir et internt norsk-svensk-finsk oppgjør.

Og så er løpet i gang. De første meldingene begynner å strømme inn.

Første meldestasjon er på Ringerikstjern etter 6 kilometer. Det er klart at Mora-Nisse har valgt å åpne forsiktig.

Mellomtider Ringeriksflakene 6.5 km
Harald Maartmann, Norge 21.55
Gunnar Eriksson, Sverige 22.00
Magnar Estenstad, Norge 22.05
Edvin Landsem, Norge 22.10
Kalevi Mononen, Finnland 22.15
Harald Eriksson, Sverige 22.25
Veikko Hakulinen, Finnland 22.20
Anders Tørnkvist, Sverige 22.25
Olav Økern, Norge 22.30
Eero Kolehmainen, Finnland 22.55
Nils Karlsson, Sverige 23.05
Pekka Kuvaja, Finnland 23.20
Benoit Carrara, Frankrike 23.30
Josef Schnyder, Sveits 24.50

Det vekker jo glede at nordmennene ligger så godt plassert. Men vi har lært av år og er enige om at dette betyr lite. Strekningen fra start til Ringerikstjern er jo i letteste laget, og det er ingenting å ta hensyn til. Nu kan man kanskje ta en liten reservasjon for Edvin Landsem. Når han åpner godt pleier han å fullføre godt. Kanskje det går slik også i dag?

Fra Ringerikstjern går det bratt utfor til Grøttum, og så er det jevn stigning forbi Svartor til Finnerud hvor annen meldestasjon ligger.

Mellomtider – Finnerud, 13 km
Annen mellomstasjon var på Finnerud etter 13 1/2 km. Maartmann hadde her tatt ytterligere noen sekunder inn på Mononen, og Økern lå bare 1/2 minutt bak svensken Herrdin. Men finest hittil har allikevel Gunnar Eriksson gått, han hadde her en passeringstid på 49.10, – 40 sekunder bedre enn Maartmann og 50 sekunder bedre enn Økern. Landsems mellomtid på 50.30 var også gledelig. Han hadde nesten tatt igjen startnummeret foran seg, svensken Tørnkvist. Han lå bare ca 10 sekunder etter ham i løypa.

Nisse Karlssons mellomtid på 51.40 – 2 1/2 minutt etter landsmannen Gunnar Eriksson, viser at skikongen ennu holder seg avventende. Estenstad gledet med en ny pen passeringstid. Han lå nøyaktig ett minutt bedre enn Maartmann og finnen Kolehmainen. Den siste startet 5 minutter etter ham. Løperne hadde her unnagjort en ganske sterk stigning fra 8 km til 13 km. Men det er ennu mange harde «trøkker» igjen. Løpet er nok langt fra avgjort.

Gunnar Eriksson, Sverige49.10
Harald Maartmann, Norge49.50
Olav Økern, Norge 50.00
Kalevi Mononen, Finnland 50.20
Anders Tørnkvist, Sverige 50.20
Magnar Estenstad, Norge 50.30
Edvin Landsem, Norge 50.30
Arthur herrdin, Sverige 50.30
Veikko Hakulinen 50.50
Eero Kolehmainen, Finnland 51.30
Nils Karlsson, Sverige 51.40
Pekka Kuvaja, Finnland 53.00
Benoit Carrara, Frankrike 53.10
Jaroslav Cardal, Tsjekkosl 54.00
Alfred Roch, Sveits 56.30
Otto Beyeler, Sveits 56.40
Juku Pent, Tyskland 56.50
Josef Schnyder, Sveits 56.50
Severino Compagnoni, Italia 57.10
Karl Hischier, Sveits 57.10
Frantisek Balvin, Tsjekkosl 57.30
Jon Kristjansson, Island 57.30
Ivar Stefanson, Island 58.10
Antenore Cuel, Italia 58.40
Dumitru Fratila, Romania 59.00
Karl Schussler, Tyskland 59.20
Matthias Kristjansson, Island 59.50
Ion Sumedrea, Romania 61.00
Paul Sajgo, Ungarn 61.10
Ignac Berecz, Ungarn 62.10
Bruce Haslingden, Australia 66.10
Cedric Sloane, Australia 67.50
Gheorghe Olteanu, Romania 71.20

VERDENSMESTEREN FRA 1950 TAR LEDELSEN
Det eneste som disse tidene forteller er at Mora-Nisse og finnen Kolehmainen har åpnet uhyre forsiktig. Men Gunnar Eriksson har her gått seg sterkt opp. Man må allerede her fastslå at det ikke sier så mye at han har 40 sekunders forsprang på nestemann, Harald Maartmann. Men jeg personlig har en gang sett Gunnar Eriksson slå samtlige finner under Svenska Skidspelen, og det løpet glemmer jeg ikke. Det var forrige vinter. Gunnar Eriksson var jo opprinnelig sprinter. Men han har som Mora-Nisse og Tørnkvist hentet sine største triumfer på fem-mila. Kanskje vi her nu kan ha fått et lite fingerpek om at han også i dag lager det helt store.

HAKULINEN GÅR OPP
Vi oppdaget under 18-kilometeren at det ikke er verd å stole for meget på mellomtidene. Mora-Nisse fikk jo da en mellomtid 2 minutter bedre enn han hadde gått. Imidlertid er det i dag morsomt å følge duellene i løypa. Blant annet mellom nr. 6, 7 og 8, Herrdin, Økern og Eriksson. Mellomtidene etter 6 km. var 22.15, 22.30 og 22.00. Det vil si at Økern hadde Eriksson like bak seg. Ved 13 km. var tidene 50.30, 50.00 og 49.10. Nu lå de praktisk talt i følge alle sammen, og Eriksson ville kanskje trekke det lengste strå. Men så kommer en gledelig melding fra Aurtjern, ved ca 24 km. Der er Økern gått fra sine konkurrenter. Han fikk tiden 1.39.20, Eriksson 1.41.37 og Herrdin  1.43.37. Meldingen ble mottatt med en del skepsis, men i og for seg er den jo ikke utrolig. Svenskene har jo falt sterkt av begge to, og særlig er det jo skuffende at verdensmesteren Eriksson ikke har holdt farten. Av andre oppgjør som det er interessant å følge har vi den mellom nr. 17, 18 og 19. Et lite nordisk oppgjør. Hakulinen, Tørnkvist og Landsem fikk omtrent samme mellomtid på 6 km, men etter 13 km var Landsem gått forbi Tørnkvist. Imidlertid viser tidene fra Aurtjern at Landsem og Tørnkvist nu har følge. Imidlertid slo det ned som en bombe da tiden til finnen Hakulinen ble meldt: 1.35.15 hadde han fått på disse 24 km. Han hadde altså gått fra sine to konkurrenter desidert og lå på en klar førsteplass her. Meldestasjonen er uoffisiell og privat, og vi får nu vente og se om det viser seg å være riktig.

Noen uoffisiell mellomtider – Aurtjern, ca 25 km
Veikko Hakulinen, Finnland 1.35.15
Harald Maartmann, Norge 1.38.45
Kalevi Mononen, Finland 1.38.45
Olav Økern, Norge 1.39.20
Nils Karlsson, Sverige 1.39.30
Edvin Landsem, Norge 1.39.30
Gunnar Eriksson, Sverige 1.41.37
Arthur Herrdin, Sverige 1.43.37

Finnerud 30 km – Estenstad går opp
Ved passering av Finnerud annen gang, det er etter 30 km var det blitt nye forskyvninger i tetgruppen. Maartmann hadde tapt terreng til Mononen og lå 1.50 etter ham. Herrdin var falt ytterligere tilbake, og det samme var tilfelle med Gunnar Karlsson. Det ser nesten ut til at disse to er ute av spillet allerede.

Finnen Hakulinen leder fremdeles med 2.03.30, men jubelen var kolossal da det ble meldt at Estenstad hadde kuttet ned på forspranget og hadde passeringstid på 2.03.40. Det brygger altså opp til alle tiders hektiske og mest spennende sluttoppgjør. Spenningen er nesten til å ta og føle på blant de 20000 tilskuerene som står pakket sammen i målområdet.

Mellomtider – Finnerud, 30 km
Veikko Hakulinen, Finnland 2.03.30
Magnar Estenstad, Norge 2.03.40
Kalevi Mononen, Finnland 2.04.40
Eero Kolehmaninen Finnland 2.05.40
Harald Maartmann, Norge 2.06.30
Olav Økern, Norge 2.07.30
Nils Karlsson, Sverige 2.07.30
Edvin Landsem, Norge 2.09.30
Anders Tørnkvist, Sverige 2.09.30
Gunar Eriksson, Sverige 2.11.30
Arthur herrdin, Sverige 2.13.30
Pekka Kuvaja, Finnland 2.13.50
Benoit Carrara, Frankrike 2.18.10
Jaroslav Cardal, Tsjekosl 2.18.30
Otto Beyeler, Sveits 2.20.20
Josef Schnyder, Sveits 2.21.00
Karl Hishler, Sveits 2.22.30
Alfred Roch, Sveits 2.23.20
Severino Compagnoni, Italia 2.25.40

TRE VARMEGRADER PÅ ULLEVÅLSETER, 42 KM
Nu er det vel stemning ute i løypa, skulle man tro. Publikum er på de sentrale plasser ganske sikkert ajour med tidene, og man kan regne med at alle, både svensker og finner vil være a jour med hvordan de ligger an. Det meldes nu at det er tre varmegrader på Ullevålseter, og det vil si at ingenting er avgjort. Første mann som kom til Ullevålseter var finnen Mononen, startnummer 1. Han forsvant i full fart uten å spise. Finnene har som svenskene egne matstasjoner. Maartmann fulgte etter, han hadde gått bedre enn finnen på de siste 12 kilometerne og hadde tiden 3.05, altså nøyaktig ett minutt dårligere tid. Økern hadde tatt inn 2 minutter og 30 sekunder på Mononen på de 12 kilometerne fra 30 til 42, og vi kan vel nu gjenta det som så ofte er sagt om Bærumsgutten: – Han er den beste skiløperen i verden over 40 år. Svenskene Eriksson og Herrdin har nu forlengst mistet kontakten med Økern. Så kom imidlertid den vi ventet mest på, finnen Hakulinen. Passeringstiden ble 2.59.50, altså klar ledelse på de foran passerte. Heller ikke han spiste. Løperne har nu vært ute over 3 timer, så man skulle tro at vinnertiden vil ligge på noe bortimot 3.30. For de første ankomne er tidene på de 12 kilometerne fra 30 til 42 som følger: Mononen 59.20, Martmann 58.30, Økern 57.50, Hakulinen 56.30.

Svensken Gøsta Olander går nu ut i hesteskoen og virker svært nervøs. Svenskenes håp står vel nu til Mora-Nisse, og vårt håp til Magnar Estenstad. Det er de som savner Martin Stokken i løypa i dag, men det blir jo bare teori å spekulere over hva han kunne ha prestert. Vi får håpe at Estenstad representerer Trøndelag på en verdig måte. I alle fall er det stor optimisme i norske kretser her nu, men vi er forsiktige. Ingen tør vel kalkulere med noen ting, og finnene ser ut til å ligge godt an. Nei, det blir fra Ullevålseter og inn det avgjøres. De 8 kilometrene blir spennende.

Noen mellomtider Ullevålseter, 42 km
Veikko Hakulinen, Finnland 2.59.50
Magnar Estenstad, Norge 3.02.00
Eero Kolehmainen, Finnland 3.02.50
Olav Økern, Norge 3.04.50
Kalevi Mononen, Finnland 3.04.50
Harald Maartmann, Norge 3.05.00
Christo Dontcher, Bulgaria 3.27.00
Antero Cuel, Italia 3.28.40
Gheorghe Olteanu, Romania 3.28.50
Ivar Stefanson, Island 3.30.00
Ion Sumedrea, Romania 3.30.40

VI ER IKKE FERDIGE ENNU
Det blir mer og mer hektisk etter hvert som meldingene løper inn. Fra de passerte Finnerud andre gang  har løperne tilbakelagt 30.5 kilometer, og det ser ut som om det skal bli et rent finsk-norsk oppgjør. Hakulinen leder med Estenstad på 2. plass, Mononen på 3. plass, Kolehmainen på 4. plass og Maartmann og Økern på de neste plasser. Deretter følger Tørnkvist og Mora-Nisse. Imidlertid er det i dag mye som tyder på at løpet blir avgjort fra Ullevålseter og inn. Det meldes om mildvær i høyden, og nede ved Ullevålseter er det 1 1/2 varmegrad. En litt utrolig melding fortalte at det var fire varmegrader ved Slagene, men det er vel lite trolig så mye som fire. Men i alle fall er det varmegrader på de lavere punkter i løypa og kuldegrader på de høyere. Selv om det kanskje kan se litt mørkt ut for svenskene, så skal man ingenting si ennu. En ganske nøktern fornuftig uttalelse her oppe, lød nu: – Vi er ikke ferdig ennu. Det kan med atskillig rett også svenskene si. De kan minne om Mora-Nisses innspurt i fjor. Og vi nordmenn husker jo også at en langrennsløper en gang har gjort noe rent fantastisk fra Ullevålseter til Besserudtjern. Det var den gang svensken Arne Edin vant 50-kilometeren i Holmenkollen. Han ledet med 7 minutter på Lars Bergendal på Ullevålseter. Men derfra og inn tok nordmannen inn 6 1/2 minutt. Skal noe lignende hende i dag? Og hvem skal i  så fall stå for den bragden?

Kanskje får vårt håp i dag stå til Estenstad, som bare har et av «storkortene» bak seg, finnen Kolehmainen. Han har jo den fordelen da å kunne gå på de andres tider. Han har ved Finnerud tatt igjen nøyaktig fire av de fem minuttene Mora-Nisse startet foran ham. Men på den annen side har Mora-Nisse gått et sterkt løp på de 17 kilometrene fra 13 til 30. Nu er allting så uvisst at man tør sitere den gamle filosof: – Alt flyter.

VED MÅL
Sjelden har det vært sånn spenning ved mål som i dag. Førstemann i mål var finnen Mononen som fullførte på 3.39.21 under stor begeistring. Vi fikk her mellomtid fra Slagene. Det viste seg at finnen Hakulinen også her lå best med tiden 3.22, fem minutter foran Økern. Vi nordmenn ventet nu på Maartmann, men ventetiden falt lang. Men nei, han greide det ikke. Så var det Økerns tur. Ville han greie Manonen? Jo, så vidt det var. Et drøyt halvminutt hadde den 41 år gamle bærumsgutten tilgode på finnen i mål. Både Maartmann og Økern så meget trette ut og Maartmann fortalte at han hadde smurt om 2 ganger. Blant de gladeste var løypesjefen Kristian Holmen, som gratulerte dem begge. Fra Ullevålseter hadde Økern slått Mononen med 56 sekunder.

Så meldes nr 17. Hakulinen. Han kommer inn på arenaen til voldsom jubel. Det er tydelig at han er trett. Løypa har nok vært hard i dag. Inne i hesteskoen er han ute av balanse 3-4 ganger, men med støe dobbelttak går han i mål. Tiden blir kunngjort: Bare tretall: 3.33.33. Det vakte stor glede i den finske leir, og man regnet nu med at Hakulinen var dagens vinner. Han hadde på Ullevålseter et forsprang på 2 minutter og 10 sekunder på Magnar Estenstad, vel den eneste ikke-finne som kunne true ham. Hakulinen er 26 år gammel , skogsformann fra det mellomste Finnland, og det er først i år at han løper 50 kilometer. I uttagningsrennet før vinterlekene vant han en overlegen seier, hele 7 minutter foran neste mann,  så det blir ingen smågutt som i dag kanskje blir olympisk mester. Han var i Holmenkollen i 1950 og ble da nr. 3 på 18 kilometeren da Finnland vant tredobbelt.

Så blir mellomtidene på Landsem, Tørnkvist, Eriksson og Herrdin meldt. Men ingen av dem kunne true Hakulinen. Ved Slagene lå Mora-Nisse 5 minutter og 50 sekunder bak finnen. Svenskene hadde sannelig ikke mye å glede seg over i dag. Og heller ikke på den siste strekningen kunne han gjøre særlig mot finnene. Så kom nr. 19 Landsem inn på tiden 3.40.43 og til en fjerdeplass så langt. Deretter fulgte Eriksson og Herrdin i god fart. Den svenske verdensmesteren var blitt slått ganske grundig.

Fra Slagene får vi nu mellomtid på finnen Kolehmainen. Den var 3.26.20, altså 10 sekunder bedre enn Estenstad. Mora-Nisse har nu ett minutt å gå inn på Økern fra Slagene for å slå ham, men det er lite trolig han greier det. Jo, der kommer han på tiden 3.39.30. Han går inn på en  foreløbig 4. plass og forskyver Landsem til 5. plass. Det er tydelig at den gode Nisse er trett. «Stakkars», sier fru Harald Maartmann. Men som vanlig smilte den svenske skikongen, og han fortalte at han hadde smurt om tre ganger.

Det vakte også jubel at franskmannen Carrara kom inn. Han skal vise seg å bli beste mellomeuropeer. Jo, der kommer også Estenstad. Han får sluttiden 3.38.28 og en foreløbig 2. plass. Han forteller at det har vært en veldig hard påkjenning. De norske lederne som tok seg av ham virket svært fornøyd. Det var like stor jubel for Estenstad som for Økern. Kolehmainen avslutter svært sterkt. Det er svært spennende da det blir meldt at han er i anmarsj. Det var 25 sekunder igjen. Vi hører bruset fra peisestua, og der kommer han og slår dermed vår beste med 17 sekunder. Det er svært jevnt mellom nr. 2, 3, 4.  Men Hakulinen har vunnet en klar seier med nesten 5 minutter. Mer overlegent kan man vel ikke forlange det.

Som et summa sumarum i formiddag kan vi fastslå at også dagen i dag har vært gledelig for de norske fargene, og enda gledeligere for de finske, mens Sverige også i dag har gått på en skuffelse. Kanskje svenskenes skuffelse i dag er større enn noen av de tidligere dagene under vinterlekene. Det var i allfall 1 gullmedalje de hadde ventet på, og det var Mora-Nisses på fem-mila. Heller ikke det håpet gikk i oppfyllelse.

Sluttresultater
1. Hakulinen 3.33.33
2. Kolehmainen 3.38.11
3. Estenstad 3.38.28
4. Økern 3.38.45
5. Mononen 3.39.21
6. Karlsson 3.39.30
7. Landsem 3.40.43
8. Maartmann 3.43.43

«

Av Sigmund Hov Moen/Per Bjørn Amundsen

—

* Første gang publisert 5. mars 2011
* Senere oppdatert og omskrevet, senest 17. mars 2020