Felleskiene er uten tvil den viktigste nyvinningen på utstyrsfronten det siste tiåret.

Dette er siste del av en serie på tre artikler, der Langrenn.com ser tilbake på de viktigste faktorene som har preget utviklingen av moderne langløp og turlangrenn. Se også Del 1: Betydningen av Visma Ski Classics, og Del 2: – Du blir sliten i overkroppen lenge før du blir skadet.

Det er lenge siden ny utstyrsutvikling har definert langrenn til samme grad som felleskiene har gjort. Mens staketrenden var en direkte konsekvens av elitens økende interesse og satsing på langløp, var det tursegmentet som satte fart på utviklingen av felleskiene.

Teknologien kom for fullt på midten av 2010-tallet, og nå tilbyr alle de store skiprodusentene flere modeller av felleski med ulike egenskaper og prisnivå, fra topp racing til søndagstur, og for både voksne og junior.

Fra tur til topp racing
De første felleskiene var primært beregnet på bruk i vanskelige føreforhold rundt null grader eller harde spor, kutte ned tida i smørebua og dermed korte ned dørstokkmila for hverdagsøktene og kveldsøktene, samt gjøre det enklere for turløpere som vegret seg for å gå på ski fordi de ikke følte seg sikre på hvordan de skal legge festesmøring.

De første felleskiene var derfor ski av typen på middels nivå, men først og fremst turski.

Det varte imidlertid ikke lenge før noen begynte å eksperimentere med å bruke felleski til enkelte typer konkurranser. Det ble starten på en rivende utvikling.

Dagens toppmodeller av felleski har egenskaper og konstruksjon som gjør at de ikke bare er gode å få feste på og gode å gå oppover med, slik de første felleskiene var, men de er blitt ski som er gode å stake på, som glir godt også i flatere terreng og nedover, og med svingegenskaper som er helt på linje med andre konkurranseski.

Flyttbare bindinger
At felleskiene egner seg stadig bedre også til konkurranser, skyldes både utviklingen av skienes konstruksjon, men også lanseringen av flyttbare bindinger.

Med flyttbare bindinger kan løperne justere feste og glid med et enkelt grep, uten å måtte ta av seg skiene.

Flytter en bindingen et knepp eller to bakover fra midtstillingen, vil en få bedre glid. Flytter en bindingen tilsvarende framover fra midtstillingen, vil det gi bedre feste. Slik kan løperen finjustere skiens egenskaper underveis i et renn, etter hvert som terreng og løypeprofil endrer seg.

Snart på verdenscupen
Svein Ivar Moen, som er ansvarlig for utvikling og testing av ski på Madshus, tror ikke det er lenge til felleskiene dukker opp i konkurranser på verdenscupnivå.

– Trenden er at stadig flere eliteløpere anser felleski som et reelt alternativ også for konkurranser. MOVE-bindingen, som gjør at man kan flytte bindingen forover og bakover uten å ta av seg skien, gjør også at det er lettere å justere glid og feste etter terreng og føre, og på den måten tilpasse skien enda mer til sine individuelle behov og teknikk.

– Alt dette gjør at jeg er sikker på at felleskiene fortsatt bare er i startgropa, sier han.

At eliten nå for alvor vurderer felleski til renn, gjør at produsentene eksperimenterer med nye materialer og konstruksjoner for å bygge ski som innfrir de kravene eliten stiller til skienes egenskaper.

– Siden hovedmålgruppa så langt har vært turløpere og aktive som vil ha et alternativ til treningsski, så har vi brukt mesteparten av tida og ressursene på å bygge felleski med trygt feste og god nok glid til å gi en god skiopplevelse for hvermannsen.

– Men nå som eliteløperne blir stadig mer interesserte i felleski og også eksperimenterer med dem i konkurranser på høyt nivå, legger vi nå ned mye krefter i å finne enda bedre fellematerialer og raskere såler, og vi jobber med spenn og konstruksjon, slik at felleskiene skal gi enda bedre glid uten at det går utover festet, sier Moen.