Andreas Nygaard er ikke redd for at marginalt rulleskigrunnlag og nærmest null løping i sommer skal stå i veien for å hevde seg i vinterens langløp. 

– Det er ikke mangel på staketrening som er den begrensende faktoren i langløp. Det var bare før det, sier langløpsveteranen i Team Ragde Charge til Langrenn Pluss. 

Problemer med en skive nederst i ryggen har gjort 30-åringen fra Burfjord i Finnmark verken har kunnet trene så mye som han hadde lagt opp til, eller i de bevegelsesformene han ønsker. Nygaard har derfor ikke fått løpt, og har heller ikke kunnet gå så mange eller lange økter på rulleski som han pleier. 

– Det har blitt mye alternativ trening i sommer, og veldig mye sykkel, sier han til Langrenn Pluss. 

Nygaard er likevel ikke bekymret for vinteren, og tror syklingen kan bidra til å heve han enda et hakk, selv om bevegelsesmønsteret er mindre skispesifikt enn rulleski og løping. 

– Du bruker jo beina mye på sykkel, og jeg tror det er greit å få trimmet dem litt ekstra. Du bruker beina mye i staking, og låra har ofte vært den begrensende faktoren for meg i mine prestasjoner. Så det blir spennende å se hvordan det slår ut til vinteren med så mye sykling, sier han. 

Men er det ikke staketrening som skal til for å lykkes i langløp? 
– De fleste som må slippe i langløp gjør det fordi de er så stive i låra. Nesten ingen slipper fordi de har vondt i armene og overkroppen. Det var bare før, da folk ikke trente nok overkropp. Nå er alle godt trent i staking. 

Fortsatt føling med frostskadene
Nygaard var en av en rekke løpere som pådro seg alvorlige frostskader under La Diagonela i Sveits i midten av januar. Temperaturen var nede på under 20 minus, og sterk vind bidro til å gjøre den effektive temperaturen en da lavere i det 65 kilometer lange rennet som var sesongåpningen i den korona-amputerte langløpssesongen 2020-21. 

Nygaard gikk inn til en sterk andreplass i det beinkalde løpet, men finnmarkingen betalte dyrt for den. Etter rennet måtte han operere sju av fingrene på grunn av frostskadene, og han ble liggende ei uke på sjukehus i Sveits. 

– Det var litt fiasko, medgir Nygaard i ettertid. 

Kuldeskadene preget nemlig resten av rennsesongen, og videre inn i barmarksesongen. Resten av vinteren kunne han ikke trene hardøkter ute. Fingrene ble blå og vonde hver gang intensiteten gikk opp, og alle hardøkter ble gjennomført inne på mølla. 

Nygaard håper på færre problemene med fingrene kommende vinter, men regner med å måtte ta hensyn til frostskadene i mange år framover. 

Du kunne ikke trene normalt i flere måneder etter La Diagonela. Hvordan går det med fingrene nå, og har de plaget deg i sommer? 
– Utseendemessig nærmer de seg normalen nå. Men de er nok ikke helt der på innsida. Det gikk ganske OK å gå skirenn på slutten av sesongen, så jeg håper det ikke vil hemme meg vesentlig til vinteren. Men jeg kommer nok til å takle kulde dårlig i lange tider framover, og jeg må passe på å unngå nye smeller av denne sorten.

På hvilken måte merker du skadene nå? 
– Jeg blir veldig fort kald på fingrene, og det må jeg ta nøye hensyn til nå. Jeg må være flinkere til å ha på meg mer på hendene, og jeg må gå mer klær på hele kroppen i renn slik at jeg holder kjernetemperaturen høyere, sier Andreas Nygaard til Langrenn Pluss. 

I kveld stiller Nygaard til start på langløpet som er første øvelse i Toppidrettsveka. Langrenn.com holder han som en av de sterkeste outsiderne til pallen der, til tross for oppkjøringen.