ANDREAS NYGAARD KAN FORTSATT IKKE TRENE HARDØKTER UTE: – FROSTSKADENE I SKI CLASSICS-ÅPNINGEN KUNNE VÆRT UNNGÅTT

Tre måneder etter at Andreas Nygaard forfrøs fingrene så alvorlig i langløpet La Diagonela at han endte på sjukehus, kan han fortsatt ikke kan trene hardøkter utendørs.

I ettertid ser sammenlagtvinneren av Ski Classics 2020 at det er noen signaler han kunne og burde ha tatt mer på alvor underveis i det 65 kilometer lange løpet i Sveits i januar.

Ifølge arrangøren av La Diagonela i Sveits ble temperaturen målt til mellom 13 og 22 minusgrader på de tre målepunktene i løypa. Andre rapporter melder om minus 25 og minus 28 grader.

Med bare Lycra-dresser for optimal bevegelsesfrihet og med tynne fingerhansker for å ha best mulig kontroll på stavene, var det flere løpere som pådro seg stygge frostskader under årets løp. Andreas Nygaard var en av dem.

30-åringen, som går for Team, Ragde Eiendom, var i mål på to timer og 48 minutter, og fikk med seg en andreplass i rennet. Men prisen for pallplassen var høy.

Etter frostskadene han pådro seg i sesongåpningsrennet i Ski Classics 16. januar, var det bare så vidt Nygaard fikk med seg flere konkurranser denne sesongen. Nygaard var klar ikke for å gå skirenn igjen før Vasaloppet 7. mars, og selv da var det med et skrik.

KUNNE UNNGÅTT FROSTSKADENE

Etter nesten et tiår som langløper har Nygaard gått renn i de fleste forhold og temperaturer før, og har erfaring med hva som kreves av påkledning for å gå renn på kalde dager.

– Jeg hadde ull-og vindbokser, langermet ulltrøye og ullstilongs under dressen. Men jeg hadde for lite klær på meg. Og jeg skulle hatt votter i stedet for tynne hansker. Da hadde alt gått bra, sier Nygaard.

I ettertid ser Nygaard at det er noen signaler han kunne og burde ha tatt mer på alvor underveis i det 65 kilometer lange løpet.

– Når du begynner å hakke tenner underveis i et skirenn, er det sannsynligvis et tegn på du begynner å bli relativt nedkjølt. Da er kjernetemperaturen i kroppen så lav at kroppen ikke sender blod ut i fingrene, og du får problemer, sier Nygaard til Langrenn Pluss.

Han poengterer samtidig at det ikke alltid er så lett å tolke signalene, spesielt i konkurransesammenheng når fokus er rettet mot det som skjer i løypa.

– Du kjenner du blir kald på fingrene, og du kjenner at du er kald, men etter hvert blir de forfrosne kroppsdelene bedøvet og du føler ikke at det blir noe verre, sier Nygaard.

Nygaard forklarer at fingrene fungerer som kroppens vinduer: De kan åpnes og lukkes for å regulere varmen.

– Er du godt kledd, slik at kjernetemperaturen er høy, så sender kroppen blod ut i fingrene og de kroppsdelene lengst vekk fra kjernen, og du holder deg varm på hendene. Er du dårlig kledd, så lukker kroppen den lufteluka. Da blir det dårlig blodsirkulasjon og fingrene blir etter hvert blå og problematiske, sier han til Langrenn Pluss.

Fortsetter nedenfor bildene

Store blemmer preget fingrene til Andreas Nygaard etter målgang på det kalde skirennet i Sveits. Foto: Privat.

TRODDE DET VILLE GÅ OVER

– Jeg hadde en liknende opplevelse i det samme rennet i 2017. Da fikk jeg også noen blemmer på fingrene, men det gikk over. Du får skikkelig neglesprett etterpå, men som regel går det bra, så jeg tenkte det ville bli sånn, sier Nygaard.

Denne gangen var der annerledes.

– Jeg kjente det med en gang jeg kom i mål. Kroppen og fingrene var ekstremt kalde, og i bilen til hotellet hadde jeg vanvittig neglesprett. Det tok tre-fire timer før det ga seg og bare var litt vondt, minnes han.

Men i stedet for å gå over slik det pleier, ble det atskillig verre.

– Etter rennet fikk jeg svære blemmer på fingrene. Dagen etter kontaktet jeg legevakta, og jeg lå en uke på sjukehus i Italia etter det, sier Nygaard.

På sjukehuset opererte de sju av Nygaards fingre. Kirurgene drenerte blemmene og klippet dem bort, samt at de fjernet den mest skadede huden. Han vil ikke spekulere i hvor ille det kunne gått.

– Dette var ubehagelig og kjedelig og litt fiasko fra min side. Men jeg skulle ikke ha gått så veldig mye lenger før det kunne gått riktig galt. Man vet jo at folk har måttet amputere etter frostskader. Heldigvis ble det ikke sånn, sier Nygaard til Langrenn Pluss.

Fortsetter nedenfor bildet

Til tross for bandasjer på både hender og føtter beholdt Andreas Nygaard sitt gode humør. Foto: Privat.

INGEN HARDØKTER UTE

En av konsekvensene av frostskadene, er at Nygaard ikke kan trene hardøkter utendørs. Selv snart tre måneder etter forfrysningene får han problemer med en gang han prøver å ta i når det er kaldt.

– Jeg trener fortsatt ikke intervaller ute. De eneste harde øktene jeg har på ski, er skirenn. Det som skjer når jeg tar i, er at kroppen gir litt F i fingrene og prioriterer å sende blodet til de store musklene som gir framdrift i stedet. Da blir fingrene mine veldig fort blå og vonde, forklarer Nygaard.

Derfor trener han fortsatt alle hardøkter inne, først og fremst på tredemølle.

– Det er ikke optimalt, men det er slik det er. Jeg må nok belage meg på at disse skadene vil plage meg noen år framover, sier Andreas Nygaard til Langrenn Pluss.

PS! Nygaard kom på 15. plass i Vasaloppet, og vant den 100 km lange Visma Ski Classics-finalen i Årefjällsloppet 28. mars 2021.