Marit Bjørgen er skeptisk til solosatsingen til Johannes Høsflot Klæbo, frykter det undergraver lagbygging, kompetanseflyt og felles framgang, og kan føre til at hele laget rakner.

Marit Bjørgen påpeker at treningsopplegget som Johannes Høsflot Klæbo kjører, der han først og fremst gjør sine egne ting, kan føre til at hele lagstrukturen rakner. 

Klæbo er formelt er en del av sprintlandslaget med Arild Monsen som hovedtrener, og har med det tilgang til alle landslagets ressurser, støtteapparat, tilrettelegging og felles sponsorer. Likevel planlegger og gjennomfører mesteparten av sin trening og sesongoppkjøring på egenhånd og alene, med sin egen trener (morfar) og manager (far). 

Det mener 25-åringen er det beste for han. 

Da Klæbo forhandlet med Skiforbundet om ny kontrakt i forkant av inneværende sesong, var friheten til å kjøre sitt eget treningsopplegg gjennom barmarksesongen ett av tre hovedkrav for å fortsette i landslaget. 

For øyeblikket er Klæbo på privat treningsopphold i USA, sammen med faren, på Skiforbundets regning. Der trener han hovedsakelig alene, mens landslagstrener Monsen og resten av sprintlandslaget er på trening i skitunnelen i Torsby. 

Går utover alle i laget
Det er nettopp slike soloprosjekter Marit Bjørgen setter spørsmålstegn ved. 

Skidronnninga sier hun er overrasket over at Klæbo er så opptatt av å gjennomføre treningen på sin måte, når hele resten av laget gjør noe annet. Da Bjørgen lanserte sin nye bok «Marits Metode» i går, trakk hun fram lagbygging som en av flere avgjørende faktorer for sin enorme karriere.

– Suksessen er å samle laget. Det er klart det er krevende hvis det er en ener som gjør sin greie og trekker ut, mens resten gjør andre ting. Det blir vanskelig å utnytte de kvalitetene Johannes har. Jeg er for å ha et team. Man er på samling, trener med hverandre og bruker hverandre, sier Bjørgen til VG.

Når en av løperne, i dette tilfellet lagets ubestridte stjerne, stadig uteblir fra felles samlinger og funksjoner, og nærmest konsekvent kjører sitt eget opplegg, får det konsekvenser. 

Bjørgen mener derfor at lagledelsen og trenerne må ta tak. Ellers risikerer man at hele lagstrukturen rakner. 

– Ja, der må en trener ta et valg. Hva er målet vårt og hva skal vi gjøre? Er det høydetrening han gjør, så bør egentlig hele laget være med på det. Det er det beste. Begynner det å sprike sånn, vil andre gjøre sin greie også, sier hun.