Beskjeden kom som en bombe. Den kunne ha endt en hel karriere. – Jeg vil nesten ikke tenke på det.

– Jeg tenkte bare at hvorfor skal heg fortsette å holde på med dette her. Nei, nå slutter jeg, sier den svenske skistjernen til Expressen.

Emma Ribom er nettopp tilbake fra seks uker i USA, der hun har trent med den amerikanske landslagsprofilen JC Schoonmaker. De to, som har vært kjærester i flere år, var tre uker i Alaska og tre uker i høyden i Utah. 28-åringen fra Kalix har fått trene akkurat slik hun selv vil, og fikk også besøk av pappa som trener i ti dager. 

En sommer med eget opplegg har gitt ny motivasjon etter to blytunge sesonger. VM i Trondheim ble ikke den festen hun drømte om, og vinterens OL i Italia ble en gedigen nedtur. 

– Jeg vil nesten ikke tenke på det, sier hun i podcasten Daily. 

Se også: – Jeg prøver bare å overleve nå

Surrealistisk

De som så langrenn under OL i vinter, husker sannsynligvis den absurde situasjonen Ribom havnet i. Sprintstjernen ble vraket til den siste plassen på sprintlaget, til fordel for Johanna Hagström.

Ribom skulle i stedet gå 10 kilometer fristil og femmila. OL-drømmen hun hadde båret på i nesten ti år ble revet vekk under føttene hennes. 

– Det hadde vært det store målet i hele min skikarriere. En klassisk OL-sprint i Val di Fiemme. Det var der det skulle skje, Det var den allting handler om, sier 28-åringen.

Ribom glemmer aldri den dagen hun fikk vite at hun var vraket til sprinten. Den første tanken var å legge opp. Men enda bedre husker hun selve konkurransedagen. 

– Det var så himla surrealistisk. Dette skulle ha vært min dag, men det ble det virkelig ikke. Jeg kunne virkelig se drømmen forsvinne foran meg. Og det var veldig tøft å takle, sier Ribom. 

Saken fortsetter under

Tankekjør

Etter vrakingen har Ribom grublet mye. 

– Det har vært mye «tenk om» kjør. Tenk om jeg ikke hadde blitt disket i sesongåpningen? Tenk om jeg ikke hadde blitt sjuk under Tour de Ski. Det var to klassisk-sprinter som bare forsvant, sier hun. 

– Det føltes som at jeg ikke fikk en ærlig sjanse fordi det var så mye som ikke gikk min vei. 

I stedet fikk sprintstjernen gå femmila på siste dag av OL. Der ble hun nummer ti. Etter målgang strømmet følelsene på. Hun ga intervju på intervju mens tårene rant. 

– Jeg ga den femmila hver dråpe energi jeg hadde igjen, og etterpå var jeg helt ferdig, forteller hun. 

Hvilke følelser var det som boblet over i deg der og da? 

– Mest en lettelse over at OL var over. At jeg endelig skulle få reise hjem. 

Nasjonsbytte

Sverige har i en årrekke vært dominerende på damesida i internasjonalt langrenn, og spesielt i sprint. Ribom ser selvsagt fordelen med å ha så mange sterke løpere rundt seg. Men hun er også ærlig på at det ikke alltid er bare stas. Hun flere ganger har ønsket at hun kunne bytte nasjon. 

– Under OL i år tenkte jeg absolutt slik. Da var det sånn «kan jeg bli amerikaner? 

Nå har Emma Ribom slått fra seg den tanken. 

– I dag hadde jeg absolutt ikke byttet (nasjon). Jeg tror at disse jentene er en stor del av grunnen til at jeg har nådd så langt som jeg har, og det er jeg ydmyk for, sier hun. 

At de svenske jentene tok vant alle gullene under VM i Trondheim, har nemlig gitt dem en gigantfordel til vinterens VM på hjemmebane: Som tittelforsvarere kan Sverige stille med fem løpere i stedet for fire på samtlige øvelser. 

Verdenscupen starter i Ruka 27. november, og er første mulighet til å melde seg på kampen om en plass i troppen til VM i Falun i februar.