DETTE ER SUKSESSFAKTOREN SOM GJØR STØRST FORSKJELL FOR LANGRENNSLØPERE

av SC community • 08.06.2021
FORSKNING: DERFOR ER KONTINUITET DEN SUKSESSFAKTOREN SOM GJØR STØRST FORSKJELL De beste trener mest: Kontinuitet er statistisk sett den viktigste enkeltfaktoren for progresjon blant unge eliteløpere. Dette er den første av to artikler om betydningen av kontinuitet i treningsarbeidet. Følg med for del 2.   Forskere ved Midtsvenske universitetet i Östersund har analysert treningen til…

FORSKNING: DERFOR ER KONTINUITET DEN SUKSESSFAKTOREN SOM GJØR STØRST FORSKJELL De beste trener mest: Kontinuitet er statistisk sett den viktigste enkeltfaktoren for progresjon blant unge eliteløpere. Dette er den første av to artikler om betydningen av kontinuitet i treningsarbeidet. Følg med for del 2.   Forskere ved Midtsvenske universitetet i Östersund har analysert treningen til…

FORSKNING: DERFOR ER KONTINUITET DEN SUKSESSFAKTOREN SOM GJØR STØRST FORSKJELL

De beste trener mest: Kontinuitet er statistisk sett den viktigste enkeltfaktoren for progresjon blant unge eliteløpere.

Dette er den første av to artikler om betydningen av kontinuitet i treningsarbeidet. Følg med for del 2.  

Forskere ved Midtsvenske universitetet i Östersund har analysert treningen til unge eliteløpere gjennom sju sesonger. Langrenn Pluss har tatt et dypdykk i rapporten «Training and illness in developing XC skiers» som ble publisert i mai i år*.

Det forskerne fant, var at det er en klar sammenheng mellom antall sjukdomsdager, antall treningstimer i året og prestasjon: De som hadde flest sjukedager, trente færrest timer totalt og fikk mindre framgang. Og motsatt: De som ble best trente mest.

Konklusjonen til forskerne høres kanskje innlysende ut, men studien understreker viktigheten av å legge til rette for å unngå sjukdom og skader som fører til treningsavbrekk.

HAR IKKE TID TIL Å VÆRE SJUK

Langrenn er en idrett der de beste løperne i verden trener svært mange timer, normalt mellom 650 og 950 timer i året, og utholdenhetsøkter utgjør hoveddelen av treningsmengden.

For å komme opp i den treningsmengden uten å pådra seg skader, må unge utøvere øke timeantallet gradvis og kontrollert. Dermed blir avbrekk i treningen en av de største enkeltfaktorene som påvirker progresjonen.

Men like viktig: de svenske forskerne fant at de som trente mest, så ut til å være mindre utsatt for sjukdom. Det går imot en vanlig oppfatning om at mye trening gjør løperne mer utsatte for å pådra seg sjukdom. Forskerne noterte seg også at jo eldre løperne ble, desto færre sjukedager rapporterte de.

ANALYSERTE 86 000 TIMER MED LANGRENNSTRENING

Formålet med studien som forskerne ved Midtsvenske universitetet nylig publiserte, var å finne ut om det er noen fellestrekk ved treningen til de løperne som har størst progresjon gjennom denne perioden.

Artikkelen beskriver forskernes omfattende arbeid der de har fulgt løperne over sju sesonger, fra de var 16 til 22 år gamle. Totalt har forskerne studert 145 sesonger og 85 846 timer med utholdenhetstrening fordelt på over 30 unge løpere på elitenivå.

Ett av hovedfunnene i studien er at det å holde seg sjukdoms- og skadefri er den viktigste enkeltfaktoren som kjennetegner de løperne som har hatt størst framgang i den ofte utfordrende overgangen fra junior til senior.

I løpet av disse årene må løperne øke treningsmengden relativt betydelig samtidig som de må takle nye renndistanser og generelt høyere nivå der de beste konkurrentene trener svært mye.

Alle utøverne i studien meldte at de økte treningsvolumet lineært med cirka 55 timer per år gjennom de sju årene, i gjennomsnitt fra 470 timer som 16-åringer til 730 timer det året de var 22.

Mesteparten av økningen i treningstimer var mengdetrening på lav intensitet i spesifikk bevegelsesform, altså ski of rulleski, samt generell utholdenhetstrening i form av løping, sykling og skiimitasjon.

Men selv om alle løperne i studien hadde tilgang til gode rulleskiarenaer i barmarksesongen og stabilt gode skiforhold om vinteren, rapporterte de som trente mest også at de trente en stor andel av trening i andre bevegelsesformer. Forskerne antyder at denne allsidigheten kan være medvirkende til at de som trente mest likevel greide å holde seg relativt skadefrie.

Til tross for økningen i total treningsmengde, hold fordelingen mellom trening på lav og høy intensitet seg konstant: 90 prosent av treningen går på lav intensitet og 10 prosent på høy intensitet.

KONTINUITET ER VIKTIGSTE ENKELTFAKTOR FOR FRAMGANG

Det forskerne fant var at de løperne som unngikk å pådra seg mange eller lange avbrekk i treningen grunnet sjukdom og/eller skader, var de som hadde størst framgang i denne viktige perioden.

Gjennomsnittlig hadde løperne i studien totalt 17 sjukdomsdager fordelt på tre sjukdomsperioder per år. 96 prosent av all sjukdom løperne rapporterte var ulike former for luftveisinfeksjoner.

Slike treningsavbrekk ødelegger kontinuiteten i treninga, og er en av de vanligste grunnene til at løpere ikke får den utviklingen og progresjonen de forventer, og i verste fall legger opp.

Forskernes konklusjon er at det er en klar sammenheng mellom antall sjukdomsdager og antall treningstimer i året: De som hadde flest sjukedager, trente færrest timer totalt og hadde minst framgang. Dessuten slår forskerne fast at de som trente mest også ser ut til å være mindre utsatt for sjukdom. Det går imot en vanlig oppfatning om at mye trening gjør løperne mer utsatte for å pådra seg sjukdom.

Oppskriften på optimal progresjon ligger altså i å sørge for færrest mulig treningsavbrekk, og at det derfor er viktig å ha fokus på sjukdomsforebyggende tiltak samt tilstrekkelig variasjon i bevegelsesformer for å redusere risikoen for skader. Forskerne poengterer derfor at studien til fordel kan følges opp med en systematisk gjennomgang og analyse av hvilke tiltak som vil ha best effekt på å forebygge sjukdom og redusere skaderisiko for eliteløpere i denne aldersgruppa.

* KILDE: Artikkelen er skrevet av forskerne Øyvind Karlsson, Marko S. Laaksonen og Kerry McGawley ved Midtsvenske universitetet i Östersund, og publisert i mai 2021.

Show sharing buttons

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Mest lest

  • 090220 Skidor, VM: Andrus Veerpalu på väg mot segern på 15 km © - 29514
    1

    Ny avsløring: Skistjernen dopet seg til VM-gull

    by Langrenn.com
    20.05.2026
  • Ane Appelkvist Stenseth of Norway competes in women's classic technique sprint prologue during the FIS Cross-Country World Cup on March 12, 2026 in Drammen.
    1

    La opp i april – nå er hun fru Ulvang

    by Langrenn.com
    15.05.2026
  • Perttu Hyvarinen of Finland after with his phone after men's cross country skiing 10 km classic technique interval start during Tour de Ski on December 31, 2023 in Toblach.
    1

    Verdenscupprofil raser etter OL-vraking: Nå legger han opp

    by Ingeborg Scheve
    04.02.2026
  • 1

    Gjør det igjen: Ny seier i Johaug-stil

    by Ingeborg Scheve
    01.02.2026
  • Mari Folkvord, COC Falun 2025 Foto: Daniel Eriksson / BILDBYRÅN
    1

    Norsk verdensmester legger opp, bare 26 år gammel

    by Langrenn.com
    02.06.2026

FlerE artikler

  • SYKKELTRENING: Frekvens og teknikkøkt – jevnere tråkk, sterkere motor

    God tråkkteknikk starter på sykkelen. Denne økta bruker strukturerte frekvens-drag til å forbedre arbeidsøkonomien og utvikle jevn kraft.
    av Leandro Lutz/ProXCskiing.com
    23.06.2026
  • Norsk topplag henter inn svensk langrennsprofil – bytter ut hele laget

    av Ingeborg Scheve
    22.06.2026
  • Ny bråstopp for skiskytterstjernen: – Jeg er drittlei!

    av Langrenn.com
    22.06.2026
  • To uker etter sjokkexiten: Dukker opp i ny toppjobb hos omstridt konkurrent

    av Ingeborg Scheve
    22.06.2026
  • 50-årig trebarnsmor slår eliten, nå møter hun gutta

    av Kjell-Erik Kristiansen
    22.06.2026